Eiliv Villands israelkritikk er lite å bry seg om

I Dagen 8. september har Eiliv Villand et innlegg om at det er argumentene som skal angripes og ikke personen, med henvisning til mitt innlegg 1. juli. Der er vi helt enige, for det mener også jeg. Når han imidlertid angriper meg med påstand om at jeg står for det motsatte, så må jeg ta til motmæle, og når argumentasjonen er så spesiell som i Villands tilfelle, må den nesten adresseres.

Det er riktig at jeg har stilt meg spørrende til hans seriøsitet når han f.eks. uten begrunnelse stempler den demokratiske staten Israel som en apartheidstat. Det samme kan sies om det at han beskylder Israel for krigsforbrytelser når de forsvarer seg mot de faktiske 4.000 krigsforbrytelsene Hamas begikk med dette antall rakettangrep mot Israels sivilbefolkning i den nevnte krigen på Gaza-stripen. Hvorfor er de akseptable for Villand? De nevner han nemlig ikke med et ord.

At han så beskylder meg for blindhet er ikke akkurat noen argumentasjon fra hans side. Han kaller Israels svar på de nevnte angrepene fra Gaza for «massakrar på Gaza-stripa i jole-nyttårshelga 2008/2009». De som følger med vet bedre. Israel varsler sivilbefolkningen før de beskyter nøye lokaliserte militære mål i Gaza, nettopp for å unngå at sivile liv skal gå tapt. Hamas gjør det motsatte, de angriper utelukkende sivile mål i Israel uten varsel. Er det også i orden for Villand?