Eks-pastorens forståelige protest

I forrige uke skrev Dagen om Lundqvists utfall mot sitt fødeland. På utdanningsfeltet sammenlikner han Sverige med totalitære regimer.

Han var hovedpastor i den svenske stormenigheten Livets Ord i Uppsala fra 2013 til 2021. Etterpå flyttet til USA med familien sin. Der går ikke de to barnebarna hans på skole, men blir undervist hjemme av Lundqvists datter.

I USA er det langt sterkere tradisjon for hjemmeundervisning enn i Europa. Under pandemien økte forekomsten sterkt. 3,1 millioner amerikanske barn i skolealder får undervisning hjemme, ifølge tall fra National Home Education Reseach Institute. Det er rundt 6 prosent i aldersgruppen.

Samme uke hadde Dagen en reportasje fra hjemmet til Johnita og Joshua Williams i Texas. De har valgt å undervise de tre barna sine hjemme, men har også bodd et år i Tyskland. Der gikk barna på skole fordi det er skoleplikt..

Ekteparet Williams er trygge på sitt eget valg, men vil ikke uten videre anbefale andre å drive hjemmeundervisning. Til det er det altfor krevende. De understreket også at frykt er en dårlig motivasjon. Det er et klokt signal. Bekymring er alene ikke tilstrekkelig motivasjon for å gi dem god menneskelig og faglig ballast for livet.

Også Lindqvuist understreker at han ikke tror hjemmeundervisning er det rette for alle. Men han er svært fornøyd med hvordan det fungerer for hans familie.

En EU-rapport om hjemmeundervisning som omfatter 38 land i Europa, viser at dette er tillatt i et flertall av landene. Det gjelder også Norge, Danmark og Finland. Disse landene har likevel til felles at antallet er lite. I Norge var antallet elever totalt 226 da pandemien slo inn, ifølge tall NRK hadde hentet inn fra Udir. Men det hadde økt med 50 årlig i de to foregående årene.

Kommunen skal føre tilsyn med hjemmeundervisning. Det henger sammen med barnas lovfestede rettigheter til opplæring. I verste fall kan hjemmeundervisning bli brukt som et skalkeskjul for misbruk og annen omsorgssvikt.

Norge skal etter planen få ny opplæringslov fra 2024. I lovforslaget fra fra regjeringen Solberg i august i 2021, ble dagens bestemmelser videreført. Men nå har vi fått regjeringsskifte, og det er all grunn til å følge debatten om loven med et våkent øye.

Etter kristen tenkning er det foreldrene som har ansvaret for oppdragelsen til barna sine. Gud har gitt dette oppdraget til dem som setter barna til verden, ikke til styresmakten. Tilsvarende slår FNs menneskerettseklæring fast følgende: Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags undervisning deres barn skal få.

I et avansert samfunn som vårt vil de fleste foreldre ha behov for hjelp fra en skole for å gi barna opplæringen de trenger for å bli selvstendige og nyttige samfunnsborgere. Men igjen: Mandatet ligger i utgangspunktet hos foreldrene, ikke hos staten.

Samme erklæring understreker at familien er den grunneggende enheten i samfunnet og har rett på statens beskyttelse. Av disse tungtveiende grunnene er den svenske tilnærmingen til hjemmeundervisning problematisk.

For mange er muligheten til å velge en skole med alternativt pedagogisk eller religiøst grunnlag et mer aktuelt alternativ hvis man vil velge noe annet enn offentlig skole. Den muligheten finnes fortsatt i Sverige, men Socialdemokraterna sier rett ut at de ønsker å forby religiøse friskoler.

Så tydelige er ikke signalene i Norge, men den rødgrønne regjeringen utstråler ikke akkurat velvilje for friskolene. Statsbudsjettet er ett signal, retten til lokale veto mot etablering av slike skoler et annet.

På dette feltet må to tanker holdes i hodet samtidig: Kampen for retten til å drive friskoler på religiøst grunnlag, med levelige vilkår. Og retten til å undervise barna hjemme hvis man selv finner det best. Dette handler om helt grunnleggende liberale prinsipper.