For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Debatt

STRØMPRODUKSJON: Høyprisskatten vil også påvirke markedet og produsentenes vanndisponering, skriver innsenderene.

Ekstraskatt på vannkraft rammer norske bedrifter

Regjeringens forslag om å øke vannkraftskatten med 30 milliarder kroner, vil ikke bare ramme klimaomstillingen, men også mulighetene for å bygge ny industri i Norge.

Publisert Sist oppdatert

Norge trenger en betydelig utbygging av fornybar energi på kort tid for å unngå kraftunderskudd. Om lag halvparten av produksjonskapasiteten i norsk vannkraft ble bygget på 1950- og 60-tallet og er moden for oppgradering. Da grunnrenteskatten etter mange års debatt ble omgjort til en kontantstrømskatt fra 2021, var målet å stimulere til slike investeringer. Endringen ble positivt mottatt av bransjen og flere kraftselskaper har presentert store investeringsplaner.

Grunnrenteskatten som betales på toppen av selskapsskatten, gjør at superprofitten føres tilbake til fellesskapet. Med de rekordhøye strømprisene vi opplever nå, kan staten forvente 70 milliarder kroner i ekstra inntekter fra vannkraften i 2022, sammenlignet med et normalår.

Når regjeringen nå vil stramme til ytterligere, både ved å øke grunnrenteskatten og innføre et «høyprisbidrag» som gir 90 prosent samlet skatt på strømpriser over 70 øre, sier flere kraftselskaper at de må revurdere sine planlagte investeringer.

Powered by Labrador CMS