Ekteskapet er et hellig bånd som Gud har innstiftet

«Er du bundet til en hustru? Søk ikke å bli løst. Er du løst fra en hustru? Søk ikke en hustru. Men om du gifter deg, synder du ikke. Og om en jomfru gifter seg, synder hun ikke. Likevel skal slike mennesker få trengsel i sitt kjødelige liv. Og det vil jeg spare dere for» (1 Kor 7,27–28).

Jeg leser med interesse Espen Ottosens intervju med Svein Inge Ollikainen Olsen og oppfølgingskommentaren til Stig Magne Heitmann om ekteskapets ubrytelighet. Mange kristne bruker i dag Paulus’ ord i 1 Kor 7,27–28 som en unnskyldning for å ha lov til å gifte seg på nytt etter en skilsmisse. De mener at hvis de er «løst fra en hustru,» så er de frie til å gifte seg igjen, uten å synde. Men det de ikke har fått med seg, er at dette verset gjaldt jødiske jomfruer på Jesu tid. Det har aldri vært gjeldende for oss hedningekristne.

La meg forklare:

For å forstå dette verset riktig, må vi se på den jødiske ekteskapspraksisen på Jesu tid, som besto av to faser: Kiddushin og Nisuin. Kiddushin var seremonien som markerte inngåelsen av trolovelsesfasen, som varte i minst 12 måneder, ofte mye lenger. Trolovelsen var juridisk bindende fra Kiddushin. Paret var forpliktet til hverandre, men ekteskapet var ennå ikke fullbyrdet. Nisuin var bryllupet, den andre fasen, der ekteskapet ble fullført, og de to begynte å leve sammen som ektefeller.

Når Paulus i 1 Kor 7,27-28 sier: «Er du løst fra en hustru, så søk ikke en hustru,» refererer han til en jødisk, jomfruelig mann som har blitt løst fra trolovelsen (etter Kiddushin), men før ekteskapet er fullbyrdet gjennom Nisuin. Dette ser vi i Matteus 1, hvor Josef, som var trolovet med Maria, vurderte å skille seg fra Maria etter å ha oppdaget at hun var gravid.

De var trolovet, men ekteskapet var ikke fullbyrdet gjennom Nisuin.

Matteus 1,19 sier: «Josef, hennes mann, som var rettskaffen og ikke ville føre skam over henne, ville skille seg fra henne i stillhet.» Josef kunne lovlig bryte trolovelsen, i full offentlighet, om han ville, fordi de ennå ikke var gift gjennom Nisuin.

Jomfruelig prissetting

Paulus snakker om slike situasjoner i 1 Kor 7, utover, fra vers 25, som er befalinger til jomfruer og enker. Paulus råder de som har blitt løst fra en trolovelse, om ikke å føle seg forpliktet til å gifte seg på nytt, men sier også at om de skulle velge å gifte seg, har de ikke syndet.

Dette gjaldt for jødiske menn som ennå ikke hadde fullført ekteskapet gjennom Nisuin, og som fortsatt er jomfruer. Jødene hadde ekstremt fokus på jomfruelighet ifm. ekteskapet, og brudeprisen for en jomfru var dobbelt så høy som for en enke. Hvorfor? Det var utrolig viktig at Jesus ble født av en jomfru, og jødiskheten ble videreført gjennom kvinnene.

Jødisk praksis for mange år siden

I Talmud står det beskrevet spesifikke brudepriser, kjent som Ketubah (ekteskapskontrakt). Ifølge Talmud, spesielt i traktaten Ketubot, er den foreskrevne brudeprisen (mohar) for en jomfru 200 dinarer og for en enke 100 dinarer.

Dette finner vi spesifikt i Ketubot 10a i Talmud, der det står beskrevet at en mann må betale 200 dinarer for en jomfru og 100 for en enke. Dette var standard praksis for jødiske ekteskap på den tiden og ble sett på som en juridisk forpliktelse i tilfelle skilsmisse eller dødsfall.

Gjelder ikke hedningekristne

Dette verset kan derfor aldri brukes som en begrunnelse for gjengifte etter et fullbyrdet ekteskap. Når det jødiske ekteskapet er fullbyrdet gjennom Nisuin, blir paret «ett kjød» (Matteus 19:6), og dette båndet er uoppløselig. Jesus sier tydelig: «Det som Gud har sammenføyd, skal et menneske ikke skille.» Gjengifte etter skilsmisse, så lenge begge ektefeller lever, bryter med Guds befaling om ekteskapets livslange pakt.

Avslutning:

Det er viktig å forstå at den jødiske ekteskapspraksisen, med Kiddushin og Nisuin, som var vanlig på Jesu tid, ikke praktiseres på samme måte av jøder i dag. Denne spesifikke ordningen gjaldt jødene i den historiske konteksten, og som hedningekristne, som aldri har vært en del av jødisk tradisjon, har hedningekristne ikke noe lignende å forholde oss til.

For oss hedningekristne er ekteskapet en livslang pakt, og vi må forstå at Paulus’ undervisning i denne konteksten ikke gjelder oss hedningekristne. Derfor kan ikke det brukes som en «unnskyldning» eller rettferdiggjørelse av et nytt ekteskap.

Ekteskapet er et hellig bånd som Gud har innstiftet, og det er uoppløselig så lenge begge ektefeller lever. Som kristne er vi kalt til å leve i samsvar med denne pakt.

Matteus 1,24 viser oss hvordan Josef, til tross for sin vurdering om å bryte trolovelsen, valgte å følge Guds vilje og fullføre ekteskapet med Maria. På samme måte kaller Gud oss til trofasthet og lydighet i våre ekteskap i dag.

Bibelens advarsel mot gjengifte gir gjenklang hos psykologer