Elefanten som svømmer i rommet

Da jeg var ung, var det å «drikke» noe av det mest stigmatiserende som kunne sies om et menneske. Jeg vokste opp på 1950- og 60-tallet, da avholdstanken fremdeles sto veldig sterkt i manges bevissthet, enten man var organisert som avholdsperson eller ikke.

I Kristen-Norge ble avholdslinja tatt for gitt, i hvert fall i frikirkeligheten, lavkirkeligheten og vekkelsesbevegelsene. Slik var det også i arbeiderbevegelsen.

Det som derimot var, om ikke godtatt, så akseptert, var røyking. Det foregikk alle steder: På gata, i møter, på kafeer, i hjemmene, i pauserommene, på kontorene.

Nå kan det se ut som oppfatningene om hva som er verst av å røyke eller drikke har snudd 180 grader. Mens røyking blir mer og mer uglesett, blir det å drikke alkohol mer og mer akseptert. Lover er blitt liberalisert, man får stadig flere salgssteder og det blir stadig lengre åpningstider. Konsekvensen blir at folk drikker mer.

I den nylig framlagte Folkehelsemeldingen ble tobakk og sukker framhevet som de største utfordringene folkehelsa står overfor. Men den absolutt største elefanten i folkehelserommet, alkoholen, nevnes i liten grad. Dette framstår som en underlig prioritering, gitt at bruken av tobakk er synkende og har vært det lenge, mens forbruket av alkohol øker og har gjort det lenge.

Jeg skal ikke invitere til noen kappleik om hva som er «verst» av røyking og drikking i et folkehelseperspektiv, selv om jeg kanskje har gjort meg noen tanker om det. Begge deler representerer store helsepolitiske utfordringer, og det er klokt med både et lovverk og holdningsarbeid som setter søkelyset på problemene, enten disse er knyttet til vanen som sådan eller til de skadevirkningene som følger i kjølvannet av enten en drikkevane eller en røykevane.

Jeg synes det er flott at vi har helsemyndigheter som er offensive i forhold til tobakksskader. Men jeg savner en tilsvarende offensiv når det gjelder å få alkoholforbruket ned. Tobakksreklame har vært forbudt i mange år, og bør være det, mens alkoholreklame er noe man støter på hele tiden, selv om den ofte skjuler seg bak fikenblad som «informasjon» og «journalistikk».

Nye kostholdsråd kan anbefale totalavhold

I debatter om alkoholvaner og alkoholpolitikk blir det ofte etterlyst at noen snakker mer om «hyggen ved alkohol». Den «hyggen» kan det sies mye om, noe så vel et livslangt medlemskap i Frelsesarmeen som en fortid som medarbeider i Evangeliesenteret har vist meg. For meg vil det være lettere å snakke om «hyggen ved tobakk» (med en periode som piperøyker og sigarrøyker langt bak meg), selv om jeg har heiet på skjerpelser i røykeloven hver gang det har vært et tema.

Jeg savner ikke lukten av røyk verken på tog, spisesteder eller andre steder, men jeg savner et langt større mot fra både myndigheter, medier og den generelle allmennhet når det gjelder å adressere den jevne nippingen til vinglass, ølglass og drammer som det enorme folkehelseproblemet det faktisk er.