En åpenbar forbigåelse
Egil Morland kan alene prege eller snu en debatt. En slik representant skulle ethvert bispedømme ønske seg.
Nominasjonskomiteen i Bjørgvin bispedømme har også denne gangen prøvd å vrake Egil Morland før et kirkevalg.
Den tidligere NLA-rektoren har solid teologisk bakgrunn og høy kompetanse når det gjelder arbeidet i det kirkelige demokratiet. I tillegg til å være nestleder i det sittende bispedømmerådet i Bjørgvin, er han også innvalgt i Kirkerådet for Den norske kirke. De som har fulgt debattene i Kirkemøtet kan neppe ha unngått å legge merke til hans sentrale rolle der.
Annonse
Morland er en av tungvekterne i den kirkelige debatten. Det ble blant annet synlig under fjorårets kirkemøte, da Trond Bakkevig ønsket å endre avstemningsreglene midt under debatten om vielse eller velsignelse av likekjønnede par. Ikke først og fremst ved at den ene hadde rett og den andre tok feil.
Men Morlands kirkepolitiske tyngde gjør ham, for øvrig i likhet med blant andre Bakkevig, til en som alene kan prege eller snu en debatt. En slik representant skulle ethvert bispedømme ønske seg.
Berit Halleraker, som har ledet bispedømmerådets nominasjonskomite for leke representanter, fremhever i dagens avis aldersfordeling, kjønnsfordeling, geografisk spredning og bredde i syn på kirkelige spørsmål som viktige momenter i arbeidet de har utført.
Og det er ikke slik at listen er uten talspersoner for å si nei til vigsel av likekjønnede par. Men det fremstår ikke desto mindre som en tydelig forbigåelse av Egil Morland når komiteen ikke har funnet plass til ham blant de 18 nominerte.
De aller fleste navnene på listen vil være ganske ukjente for dem som skal velge Bjørgvin bispedømmes leke representanter til Kirkemøtet 2015-2019. Det er i mindre grad tilfelle for Egil Morland.
En nominasjonskomité har som generelt mandat å foreslå et utvalg av kandidater som gjør det enklere for generalforsamlingen, årsmøtet eller det samlede elektoratet å foreta sine valg.
Nominasjonskomiteen må derfor være i nær kontakt med dem som har gitt dem mandatet. Ellers risikerer man at generalforsamlinger og årsmøter blir preget av opprivende personstrid, eller at en valgliste til et kirkevalg blir preget av tilleggsnominasjoner.
Annonse
Når en nominasjonskomité slik forbigår en åpenbart fremtredende kandidat, opptrer de med et aktivistisk mandat som skiller seg fra det en kunne vente. En nominasjonskomité er i seg selv maktesløs. Den har kun myndighet til å innstille. Men kvaliteten på nominasjonskomiteens arbeid måles blant annet på hvorvidt det blir behov for alternative forslag.
I dette tilfellet vil vi både tro og håpe at engasjement blant de stemmeberettigede fører til at Egil Morland får sin naturlige plass også i det neste kirkemøtet. Nominasjonskomiteen vraket ham sist gang, men han ble likevel valgt inn. Det vil mest sannsynlig også skje denne gangen.
Den norske kirke arbeider fremdeles for å utvikle sitt eget demokrati. Det er et komplekst arbeid. På mange måter er det norske demokratiet en rollemodell for det kirkelige demokratiet.
Kirken holder seg med Kirkemøtet som i funksjon ligner Stortinget og Kirkerådet som i sin funksjon ligner regjeringen. Vi ser også konturene av partilignende lister til Kirkevalget. Men det er vanskelig å se for seg at en nominasjonskomité i et gitt fylkesparti hadde kunnet foreta en tilsvarende feilvurdering som nominasjonskomiteen i Bjørgvin bispedømme har begått, uten å gjøre seg selv til latter.
