En bred og samlende TV-kanal

TVL er for bred, mener Jarle Haugland. På bakgrunn av hvem som er invitert inn, antar han at TVL ønsker å romme «hele spekteret fra liberal til konservativ».

Det er helt riktig at Vårt Land har invitert kirker og organisasjoner med i samarbeidet med kanalen. Vi tror ikke det er så konstruktivt å utelukke noen på organisasjonsnivå. For alle vet jo at bredden er stor også internt i organisasjonene. Det teologiske spennet som Tro & Medier mener vi burde unngått, finnes også i Tro & Medier selv, det viser listen over eiere.

Vi mener derfor det viktige spørsmålet er hva disse organisasjonene bidrar med, og hva kanalen formidler.

Samarbeidet vi ønsker, er i realiteten den samme typen samarbeid som samtlige kristne aviser praktiserer: Vi spør for det første kirkene og organisasjonene om de kan tenke seg å levere innhold. I aviser blir slikt innhold levert i form av spaltistbidrag og kronikker. På TVL vil formen være TV-program som formidler kristne verdier.

Spørsmålet for organisasjonene blir dermed: Er vårt oppdrag tjent med å formidle innhold på denne plattformen? Er kanalprofilen slik at vi kan delta uten å svekke vår integritet?

Vi har også bedt kristne organisasjoner om å annonsere på kanalen. Dette blir en viktig komponent i økonomien vår. Når de samme organisasjonene kjøper plass til annonser i avisen ville vi nok blitt litt overrasket om de krevde at vi var formelt tilsluttet Lausannepakten. Det har vi aldri opplevd.

Derimot er det selvsagt interessant for organisasjonene hvilken innholdsprofil kanalen har. Ikke minst fordi noen vil kjøpe annonser fordi de ønsker å bidra til at kanalen får et økonomisk grunnlag.

Vi har satt noen rammer for dette innholdet: Vi vil praktisere stor økumenisk åpenhet. Både Den katolske kirke og Misjonssambandet skal få være seg selv. Samtidig ønsker vi en stødig redaksjonell styring, slik at TVL blir en kanal som majoriteten av norske kristne kan være takknemlig for og stolte av.

En hovedmålsetting er at kanalen formidler evangeliet om Jesus Kristus, kristne verdier og annet innhold som støtter det kristne diakonale og formidlende oppdraget.

Vi sier ja tilgode, respektfulle samtaler om det organisasjonene måtte være uenige om, men nei til programinnhold med en form og tone som skaper uro og splittelse og medfører at halvparten av organisasjonene slutter å levere innhold.

Vi har snakket mye med de ulike organisasjonene om dette. Vårt inntrykk er at de fleste ønsker denne linjen velkommen. Deres viktigste engasjement er ikke å markere avstand til andre, men å formidle noe livsviktig.

Jeg synes kanskje at Haugland legger vel mye vekt på den formelle tilslutningen til detaljerte teologiske plattformer som Lausannepakten. Vi vet alle at kirker og organisasjoner med samme teologiske basis kan ha svært ulik profil.

Haugland nevner TBN Nordic, som i likhet med sin moderkanal i USA har nettopp dette grunnlaget. Det hindrer ikke TBN å formidle svært mye som majoriteten av norske evangelikale kristne tar avstand fra. Moderkanalen har ikke bare vært en tydelig støtte for Trump, den har også formidlet teologi som regnes som svært kontroversiell blant norske evangelikale. Noe av dette formidles også på TBN Nordic.

TVLs grunnlag er formelt de lutherske bekjennelsesskriftene. De er ganske detaljerte de også. Noen vil kanskje mene det er i strid med dette grunnlaget å opprette en kanal der lutheranere, pinsevenner, baptister, metodister og katolikker kan formidle evangeliet med sine ulike særpreg. Så bredt har vi likevel valgt å tolke vårt oppdrag. Vi vil være økumeniske.

Vi skulle ønske at Haugland la mindre vekt på formalkriterier og i stedet forholdt seg til TVLs programprofil. Og at han kanskje også vektla medienes tilnærming til presseetikk enda mer når han vurderer ulike TV-alternativer. Vi insisterer kanskje litt for tydelig på kanalens eget redaktøransvar etter noens smak, men redaktørplakaten krever det. Vi lar ikke aktører kjøpe plass til redaksjonelt innhold, fordi det ville vært i strid med Vær varsom-plakaten. Vi lar heller ikke programprodusenter blande reklame og redaksjonelt innhold, fordi Kringkastingsloven forbyr det.

Hadde vi valgt en annen linje ville vi kanskje vært mer attraktive for noen. Men vi ville ikke blitt ansett som en seriøs publisistisk aktør. Og vi ville definitivt ikke vært samlende.