En epidemi i pandemien

Mange viktige nyheter har druknet i all oppmerksomheten rundt pandemien de siste to årene, og nå holder nyhetene fra en krig i Europa på å overdøve nesten alt annet i nyhetsmediene.

En slik nyhet, som kanskje kan virke uvesentlig i det store bildet, er at problemene med spillavhengighet her i landet har økt kraftig i forbindelse med nedstengningen under pandemien. Det kan se ut som om vi har fått en skjult epidemi som genererer alvorlige helseproblemer.

Oddvar Jordheim Tyssen, som har jobbet som psykolog på Blå Kors poliklinikk i Oslo de siste seks årene fortalte om omfanget av problemet i et intervju med Nettavisen i mars:

«I 2020 og 2021 har vi fått flere henvendelser fra spilleavhengige enn rusavhengige. Vi har rundt 2.000 konsultasjoner årlig til spilleavhengige og deres pårørende».

Tall fra offentlig statistikk viser at tallet på mennesker med problematisk spillatferd har økt med 60 prosent siden 2019.

Det i seg selv forteller om en alvorlig situasjon for mange enkeltmennesker når det gjelder avhengighets-problematikk. Men problemstillingen berører langt flere enn bare spillerne selv. Jordheim Tyssen påpeker at dersom man antar at mennesker med alvorlige spillproblemer har mellom fem og femten pårørende, inkludert venner og kollegaer, kommer man fort opp i 300.000 – 400.000 berørte parter. Det gjør spillavhengighet til et stort samfunnsmessig problem, med folk som lider grunnet spilling.

Daglig leder i Spillavhengighet Norge, Lill-Tove Bergmo, bekrefter overfor Nettavisen at også de har opplevd en økt pågang av personer med spillproblemer de siste årene.

Og midt oppe i dette fortsetter TV-kanalene som distribueres fra utlandet med reklame for spill. Actis påpeker at det hver time sendes over 50 reklameinnslag for spillselskaper, mer enn 1200 i døgnet. Ofte opptrer kjente norske fjes som ambassadører for selskapene.

En god nyhet når det kommer til spill, som også har passert under radaren for de fleste i disse tider, er at Stortinget i slutten av februar vedtok en ny lov om pengespill. Generalsekretær Inger Lise Hansen i Actis sier at Norge nå får en av de mest moderne pengespillovene i Europa, som virkelig setter sårbare spillere først.

En annen god nyhet som kom like før påske, er at regjeringen øker overføringen til arbeid mot spilleavhengighet med åtte millioner kroner slik at potten blir på tilsammen 25 millioner. Men nedsiden av dette er at pengene kommer fra overskuddet til Norsk Tipping.

Pengespillproblematikken opptar også politikere i andre europeiske land. I Storbritannia har Overhuset nylig vedtatt et nytt lovforslag som omhandler selvmord som følge av skadelige spillevaner. Forslaget ble drevet fram av pensjonert sogneprest Alan Smith etter at han for noen år siden hadde en samtale med pårørende etter selvmord.

Ifølge den britiske helsetjenesten NHS er tallet på gamblingrelaterte selvmord rundt 409 personer i året. Hvor høyt tallet er her i landet, vet vi ikke, men en rekke internasjonale forskningsrapporter og artikler viser forhøyet selvmordsrisiko i forbindelse med problematisk spillatferd.

Det er uansett uetisk å tjene penger på andre menneskers ulykke og attpåtil reklamere for at de burde bruke enda mer tid og penger på å skape overskudd i spillselskapene. Derfor må vi håpe at den nye loven virkelige vil fungere slik at tallet på menneskelige tragedier i spillenes kjølvann blir redusert til et minimum.