Debatt
EKTESKAP: Jeg målbærer ikke en radikal kjønnsideologi og oppløser ingen tradisjonelle normer, skriver Terje Hegertun.
Adobe Stock
En etisk profil rotfestet i bibelmaterialet
Det ligger en moralsk logikk i at også nye samlivsformer og familiemønstre må vurderes ut fra de samme etiske normene som gjelder for parfellesskap.
Njål Skrunes hevder i et innlegg i avisen Dagen at det er «individualistiske» og «kortsynte» konsekvensetiske vurderinger som ligger til grunn for at stadig flere ser verdien av livslang trofasthet for likekjønnede innenfor rammen av kristne menigheter.
Jeg kan ikke se at dette er en dekkende kritikk av mine posisjoner i boken «Det trofaste samlivet» (Verbum 2021). Boken drøfter nemlig både barneperspektivet, sammenhengen mellom seksualitet, biologi og ekteskap, skapelsestekstene og seksualitetens tydelige forankring og rammer, alt med en tilnærming som er lett gjenkjennelig konservativ samlivsetikk, trolig også for Skrunes.
Jeg framholder her ikke bare det heterofile ekteskapets særstilling. De bibelske kjønnsmetaforene opprettholdes, og foreldreskap og forplantning sees i relasjon til ekteskapet. Bibelen holdes høyt og siteres ofte. Tosomheten og trofastheten løftes fram som rammer for samlivet. Jeg målbærer ikke en radikal kjønnsideologi og oppløser ingen tradisjonelle normer.
