Debatt
En fallitterklæring at kristen virksomhet er avhengig av offentlig støtte
Det klages stadig på at myndighetene struper den offentlige støtten til menigheter, kristne friskoler og diverse andre tiltak av kristen art.
Det kommer stadig direktiver om at undervisning og praksis må tilpasses «norsk lov» og andre bestemmelser som er i samsvar med myndighetenes oppfatning av virksomhetene.
Annonse
De legger seg også borti teologiske spørsmål, at ikke dette må komme i kollisjon med allmenn oppfatning og forståelse. M.a.o., dersom ikke disse bestemmelser blir etterlevd, så kan støtten bli tatt bort.
Det vil da igjen bety at støttemottakerne må tilpasse sin virksomhet etter myndighetenes bestemmelser for å beholde støtten. Det vil jo medføre at forkynnelse, undervisning og praksis må kompromisses så det er i samsvar med de nevnte bestemmelser.
Når kristen virksomhet blir «svinebundet» på denne måte, da vil den miste sin legitimitet som bibelsk fundert. Det riktige vil være å kaste av seg dette åket og si fra seg den offentlige støtten for å være herre i sitt eget hus. At kristen virksomhet må være avhengig av offentlig støtte er jo en fallitterklæring.
Her må vi kristne ta ansvar både for økonomi, forbønn og aktivitet. Dette vil nok berøre både lønnsnivå, kostnadsdrivende tiltak og annet unødvendig pengebruk, m.a.o. stole mer på Gud og hans omsorg og ledelse.
Er vi klare for det?
