Én feil definerer ikke et menneske

Når Kjell Ingolf Ropstad fredag går av som partileder i KrF, gjør han det på nærmest verst tenkelige måte. Avgangen kommer etter det største valgnederlaget i partiets historie. Et resultat på 3,8 prosent har sendt KrF under sperregrensen for første gang siden partiet ble landsdekkende etter Andre verdenskrig.

Til slutt var det likevel den såkalte gutterom-saken som felte Ropstad og som resulterte i at han måtte gå av både som statsråd på mandag og som partileder nå på fredag. Det er åpenbart en tung tid for partiet og enda mer for hovedpersonen selv og hans familie.

I slike situasjoner er det viktig å huske på at én feil ikke definerer verken mennesket eller politikeren Kjell Ingolf Ropstad. Og ved KrF-lederens avgang er det tid for å reflektere rundt Ropstads tid i partiet.

Flere gjør det i disse dager. KrFU-leder Edel-Marie Haukland, som for øvrig stod på motsatt side av Ropstad i striden rundt veivalget i 2018, er full av lovord om partilederens innsats: «Tusen takk for jobben du har gjort for KrFU og KrF, Kjell Ingolf. Du har kjempa for de mest sårbare, økt barnetrygden, gjort internett tryggere for barna, gitt ungdommer fritidskortet, sikra bistandsprosenten og kvoteflyktninger. Lista er så lang», skriver hun på sin Facebook-side.

Kjell Ingolf Ropstads kometkarriere i KrF vitner om at han har vært et av de største politiske talentene partiet har hatt på Sørlandet. Han hadde akkurat selv fått stemmerett da han ble valgt inn i kommunestyret i Evje og Hornnes bare 18 år gammel.

Da han møtte på Stortinget første gang i 2006, som vararepresentant for førstekandidat for Åse Gunhild Woie Duesund, var han med sine 20 år tidenes yngste KrF-er i vår nasjonalforsamling. Siden 2009 har hatt fast stortingsplass.

Ropstad ble også den yngste partilederen i KrF noensinne da han i 2019 overtok vervet etter den bitre striden mellom rød og blå side i partiet. Og nettopp det lederskiftet er for oss noe det sterkeste vitnesbyrdet om Rostads karakter. Han er en person som tar ansvar når det er det som blir krevd.

For ledervervet var egentlig ikke noe han hadde ønsket seg. Og han hadde verken bedt om eller initiert det splittende retningsvalget som partiet ble kastet ut i høsten 2018 av daværende leder Knut Arild Hareide.

Det var Hareide som valgte å lansere det risikable prosjektet med å sette alt på spissen og be partiet velge mellom å gå inn i regjeringen Solberg eller danne en ny regjering under ledelse av Jonas Gahr Støre.

Da det ikke lenger var noen vei tilbake, stod Kjell Ingolf Ropstad opp for det han trodde på og mente var riktig for KrF. Og da Knut Arild Hareide valgte å kaste kortene etter at et knapt flertall på partiets ekstraordinære landsmøte gikk inn for det blå alternativet, var det Ropstad som måtte ta på seg den krevende jobben med å gjenreise et dypt splittet parti.

Utgangspunktet var vanskelig. Det lyktes nesten, men bare nesten. Kanskje kunne det ha vært mulig hvis han hadde fått fire år til på seg?

Slik skulle det imidlertid ikke gå.

Som KrFU-leder Edel-Marie Haukland er inne på, så har Kjell Ingolf Ropstad uansett gjort en formidabel innsats for sine hjertesaker i politikken og for partiet sitt. Det er det verdt å huske på nå når KrF-lederen må forlate sin post.