En følge av abort: Mindre respekt for våre medmennesker

Jeg våger å si at som mann kan jeg i en viss grad forstå at det kan være uhyre ubeleilig å bli gravid når man ikke ønsket det. Så heter det at kvinnen må ha lov til å bestemme over egen kropp. Men det er for seint når hun er blitt gravid. Og hvem får skylda, jo kvinnen som ble gravid, mens barnets far, som kanskje har størst skyld for graviditeten, går fri. Kvinnene får mer skyld enn rett er. Det er som med jødene, de får skylda for omtrent alt.

Gro Harlem Brundtland sa nylig at abortloven var utdatert. Redaktør Bjarte Ystebø ga henne rett i det, men mente i motsetning til henne at det ikke tilsa å utvide friabortgrensa fra 12 til 18 uker. For nå vet vi alle at fostret er et selvstendig individ.

I 1978 ble det sagt fosteret er en del av kvinnens kropp. Det var usant den gang, og er det også i dag. Vårt Land intervjuet nylig ei kvinne hvis mor hadde fått råd om å ta abort. Men hun sa nei. Og nå sto datteren fram og sa seg glad for det. Og viste for alle at hun var og er et selvstendig menneske. Ikke en del av morens kropp, men et individ den gang med bolig i morens mage.