En følge av abort: Mindre respekt for våre medmennesker

Jeg våger å si at som mann kan jeg i en viss grad forstå at det kan være uhyre ubeleilig å bli gravid når man ikke ønsket det. Så heter det at kvinnen må ha lov til å bestemme over egen kropp. Men det er for seint når hun er blitt gravid. Og hvem får skylda, jo kvinnen som ble gravid, mens barnets far, som kanskje har størst skyld for graviditeten, går fri. Kvinnene får mer skyld enn rett er. Det er som med jødene, de får skylda for omtrent alt.

Gro Harlem Brundtland sa nylig at abortloven var utdatert. Redaktør Bjarte Ystebø ga henne rett i det, men mente i motsetning til henne at det ikke tilsa å utvide friabortgrensa fra 12 til 18 uker. For nå vet vi alle at fostret er et selvstendig individ.

I 1978 ble det sagt fosteret er en del av kvinnens kropp. Det var usant den gang, og er det også i dag. Vårt Land intervjuet nylig ei kvinne hvis mor hadde fått råd om å ta abort. Men hun sa nei. Og nå sto datteren fram og sa seg glad for det. Og viste for alle at hun var og er et selvstendig menneske. Ikke en del av morens kropp, men et individ den gang med bolig i morens mage.

En rektor ved en skole i Oslo sa for flere år siden at han ble skremt av hvor lite respekt de unge hadde for medelevene. Nå ser vi det enda tydeligere. Det har vært flere oppslag i media om kraftig økning i voldssaker når det gjelder ungdom. Dagen.no 25.4.24 har dette: «Vold blant unge nær fordoblet siden i fjor.»

Fordobling i antall drap på ett år leser vi om. Grunnene kan være mange. Resultatet av amerikanske undersøkelser om sammenhengen vold i media og vold i samfunnet som jeg leste om på 80-tallet, fortalte klart om en sammenheng.

Men jeg tror det er en annen sammenheng som er mer alvorlig selv om jeg ikke kan bevise det: De mange tusener som blir abortert hvert år, forteller oss at et menneskeliv ikke er mye verd. Enten det holder til i mors mage eller i et hus.

En sendte meg på Facebook bilde av en gutt som skulle aborteres. Bildet – jeg regner med det er ekte – viste at han skulle få et bedøvende stikk. Men han prøvde med sin venstre hånd å hindre det. Men gutten som så ut som et nyfødt barn, tapte den kampen.

Jeg leste for noen år siden at en kvinnelig politiker på Hawaii tilhørende Demokratene, ville det skulle være lovlig å ta abort også like etter fødsel. Noe annet ville være å diskriminere mora. Jeg tenkte: Vil noen hevde det samme her i landet? Jeg har inntrykk av at vi nesten er der. En ungdomspolitiker snakket om abort som noe helt uproblematisk.

Teologiprofessor Carl Fr. Wisløff sa i en tale etter at abortloven var vedtatt i 1978, at den ville få store negative konsekvenser for landet vårt. Jeg vet ikke hva han pekte på, men jeg skulle ikke forundre meg om han nettopp tenkte på minkende respekt for menneskelivet. I alle fall ser vi det i dag.

Om man tar abort når fosteret er 12 eller 18 uker er i prinsippet det samme. Men hvis en ungdom ser at et foster som ser ut som et nyfødt barn får nei til å leve, så må vi regne med at det signaliserer klart at et menneskeliv er ikke mye verd. Er det den utviklingen stortingsrepresentanter og andre ønsker? Svare burde være nei.

Ei eldre kvinne jeg besøkte, orket nesten ikke se abortforkjempere som Gro Harlem Brundtland på fjernsyn. Det var jo menneskeliv som ble tatt bort. Men da en predikant sa til henne at vi vil se de aborterte barna i himmelen, ble det til stor trøst for henne. Men det er ikke noe argument for abort.

Så er det viktig å føye til at i kristen etikk er tilgivelse det helt sentrale.

Kan vi ikke like gjerne innføre selvbestemt abort helt frem til fødselen, da?