En forkastet konge

Da Jesus sto på Gabbata, helleplassen utenfor Antonioborgen i Jerusalem (Joh 19,13), like før han gikk den tunge vei til Golgata, ropte folkemengden:

«Bort med denne! Gi oss Barabbas fri!» (Luk 23,18). Ingen anerkjennelse! Bort med ham som kom til verden for å frelse dem som er fortapt. De valgte en kriminell fremfor den syndfrie Jesus. I Joh 19,19–20 leser vi at Pilatus skrev en innskrift på Jesu kors: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»

Innskriften var på hebraisk, latin og gresk. Yppersteprestene ble provosert over det Pilatus skrev, de mente det var bedre det sto at Jesus sa han var jødenes konge. Men Pilatus sto på sitt. I Joh 19,22 sa han: «Det jeg skrev, det skrev jeg.»

Det er ingen tilfeldighet at innskriften på korset lød på disse tre språkene. Hebraisk var jødenes teologiske og religiøse språk. Latin var det romerske verdensrikets politiske og juridiske språk. Gresk var det vitenskapelige og filosofiske språk. Jesus ble ikke bare forkastet av jødene. Han ble forkastet av alle.

Jesus ble forkastet av den religiøse elite, av det politiske etablissement og av denne verdens vismenn. Til sammen gir de tre språkene uttrykk for hele den daværende verden. Verden hadde ingen bruk for ham den gangen, slik de fleste heller ikke har bruk for ham i dag.

Gud er noe langt større enn teologenes, filosofenes eller politikernes Gud. Thoralf Gilbrant har formulert det slik: «Ikke til Roms jurister eller til Atens filosofer ble åpenbaringen gitt, men til ­Judeas gjetere, til fiskere og bønder fra Gennesarets land.» I Jes 55,8 sier Han, som er opphøyet over alle menneskers festningsverker og tankebygninger:

«Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier.» Midt i verdens forkastelse av Frelseren fikk Gud åpenbare sin tanke for en fortapt verden på tre verdensspråk.

Jesus er jødenes konge. Frelsen kommer fra jødene. Men Jesus er ikke bare jødenes konge. Han er all jordens konge og herre. Og han er verdens Frelser. Dette budskapet måtte bli kjent for all verden. Gud har talt tydelig og klart i sitt ord. Hva er det han har talt om? Jo, om sin sønn! I Joh 5,39 sier Jesus:

«Dere gransker Skriftene, fordi dere mener at dere har evig liv i dem – og disse er det som vitner om meg.» I overensstemmelse med dette Skriftens vitnesbyrd om Jesus ble det skrevet på hebraisk, latin og gresk: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge.»

Verden har endret seg siden Jesus kom til vår jord. Nå er det andre verdensspråk som gjelder. I den muslimske verden er arabisk avgjørende. I Koranen leser vi på arabisk om Jesus, kalt Isa, men det er ikke Bibelens Jesus vi møter der. Koranen fornekter nemlig at Jesus er Guds sønn, den korsfestede og oppstandne Herre og Frelser. Muslimene forkaster at frelsen kommer fra jødene.

Jødehatet er sterkt blant mange. Koranens budskap er på kollisjonskurs med Faderens proklamasjon om sin sønn, gjennom Pilatus’ innskrift på korset: Jesus fra Nasaret, jødenes konge! Det er vårt ansvar å bringe denne Bibelens Jesus til den muslimske verden. For den konge som menneskene forkastet for 2000 år siden, er sannelig verdens Frelser, ja, også den muslimske verdens Frelser og håp.