Debatt
En forkynnelse til forsoning
17. april trykket Dagen preses Olav Fykse Tveits preken ved åpningen av Kirkemøtet 2024. Overskriften var «Det er vi som har ansvaret for kvafor bilete av Gud vi formidlar».
Forutsatt at «vi» er bispekollegiet, skapte overskriften forventning om en dagsaktuell og autoritativ teologisk veiledning om kirkens lære i de sentrale teologiske spørsmål som har vært debattert i kristne media den siste tiden, ikke minst i tilknytning til påskehøytiden.
Annonse
For det teologisk leke kirkemedlem skaper samrøret av røster fra et stort antall frikirker, frittalende og uavhengige teologer og pastorer i ulike kristne organisasjoner forvirring og utrygghet. Fremmede begreper og ekstreme bibelfortolkninger lanseres med skinn av faglig tyngde. Få av røstene preges av saktmodighet og ydmykhet.
Vi hører om preterisme, om frelse uavhengig av tro og uten fortapelse som alternativ. Jesu forsoningsdød fremstilles av usikker betydning, og sto Jesus egentlig opp fra de døde? Trenger moderne mennesker å ta hensyn til veiledningene fra GT? Og til sist, hvor stor vekt skal vi egentlig legge på Bibelens autoritet, er det ikke den udefinerte «kjærligheten» som virkelig betyr noe?
Og ingen spør lenger hva Luther eller noen av kirkefedrene sier. Alle disse dagsaktuelle røstene tror at deres tankegods er genuint nytt og enestående. Det skjer i stor grad fordi de ikke har kunnskaper nok om teologi, kirkehistorie og idéhistorie. Nettopp i denne konteksten blir forventningene store til «kvafor bilete av Gud» bispekollegiet vil formidle til menigheten og Kirkemøtet 2024.
For det finnes fortsatt en rest av eldre medlemmer i Den norske kirke som pugget Luthers lille katekisme, bibelhistorien og et stort antall salmer fra Landstads reviderte i barneskolen. De sang salmer før skolestart og som avslutning hver skoledag, og på veggen bak kateteret hang to kart ved siden av tavla, et av Norge og et av Israel og Midtøsten. På det siste var alle Paulus reiser i Lilleasia og Middelhavet tegnet inn.
Forholdet til Israel og bibelhistorien generelt blir for disse kirkens medlemmer derved et ganske annet enn det KRLE-faget i dag gir. Det er sannsynligvis blant denne gruppen forventningene til bispekollegiets gudsbilde er størst.
Hva taler så biskopen til oss? Han forkynner evangeliet klart og utvetydig og lar det være knyttet til tekster både fra GT og NT, knyttet til Lammets blod, sonofferet, til soning for våre synder. Han taler om Jesu død og oppstandelse. Forkynnelsen er trygg og gjenkjennelig, uten egenprodusert teologisk fortolkning av kompliserte tekstavsnitt.
Det var en forkynnelse som gledet meg, traff meg personlig og grep meg sterkt. Så er det kanskje fortsatt håp også for meg som medlem i Den norske kirke!
Takk til preses Olav Fykse Tveit.
