En framtid vi ikke vil ha

Som misjonsorganisasjon vilMisjonsalliansen sette miljø- og klimarettferdighet på dagsordenen. Jeg tror ikke vi blir troverdige om vi ikke gjør det, og jeg vil gjerne utfordre kristenfolket til å stå sammen med oss og de fattige i kampen for rettferdighet også på klimaområdet.

Kjernen i klimadebatten handler om en mulig to-graders økning av temperaturen på jorda. Ved to graders økning vil de store tilbakekoplingsprosessene starte ifølge forskere, og den videre temperaturøkningen vil komme ut av kontroll. Konsekvensene vil bli dramatiske.

På Dagsrevyen for noen dager siden (tirsdag 28. mars) ble det presentert en film med tittelen «En framtid du ikke vil ha», basert på en forskningsrapport av klimaaktivist og høgskolelektor Thomas Cottis.

Filmens målgruppe er de som har tenkt å leve om 30 år eller de som er glad i noen som vil leve om 30 år. Svært mange millioner mennesker vil ikke kunne leve og bo der de bor i dag, spesielt i tropiske områder, og ifølge forskeren på Dagsrevyen vil det forårsake én til to milliarder klimaflyktninger!

Senere samme kveld leste jeg toppsaken på flere nettsider om at president Trump hadde underskrevet presidentordren om å fjerne miljøreguleringene som bidrar til å redusere USAs utslipp av klimagasser.

Presidenten opphever Obamas viktigste klimatiltak, Clean Power Plan, og vil hjelpe den kriserammede amerikanske kullindustrien. I tillegg ønsker Trump å fjerne USAs bidrag til FNs arbeid for bekjempelse av klimaendringer, og overføringene til FNs grønne klimafond skal reduseres til 0 dollar. Scenarioene er svært dystre.

Klimaendringen er en utfordring som påvirker hverdagen for svært mange mennesker der Misjonsalliansen jobber; mennesker som bor nettopp i områder som forskeren på Dagsrevyen viste til.

Det angår dem – og det angår oss! Vi kan ikke la oss forvirre av stemmer som vil bagatellisere klimasaken, eller av dem som mener den ikke er «åndelig nok».

Fattigdom og urettferdighet har frarøvet mennesker mulighetene til et liv i frihet og verdighet. Nå rammes de av klimaforandringene. Disse menneskene er ikke opptatt av om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke - for dem dreier det seg om en hard realitet som fratar dem levebrød, trygghet og mat på bordet.

De har levd og kjempet med en virkelighet der verdenssamfunnet har sviktet og der egne ledere har sviktet. Nå skal de i tillegg leve med at selv Moder Jord svikter.

En av våre lokale programrådgivere ved kontoret vårt i Vietnam, Phan Tran Hong Tham, vet hva dette dreier seg om. Hun er oppvokst i Mekongdeltaet, «Asias risbolle», et av verdens aller mest sårbare områder når det gjelder klimaendring.

Folk må tilpasse seg nye utfordringer med kombinasjonen av tørke, saltinnstrømming fra havet og mangel på ferskvann. Store jordbruksområder blir ufruktbare fordi jorda rett og slett er for salt.

Hele Thams slekt er risbønder, og hun skriver blant annet dette i neste nummer av Tsjili, Misjonsalliansens magasin: - Klimaendringene har nådd oss med full styrke.

Været er blitt en stor usikkerhetsfaktor, og både tørke og flom gjør skade. Folk vet ikke lenger hva de skal satse på. Ca. 40 prosent av en befolkning på mange millioner er i fare for å mangle ferskvann.

Filippinene er verdens fjerde mest utsatte land når det gjelder naturkatastrofer. De siste 20 årene har landet blitt rammet av 274 store naturkatastrofer, og landet blir truffet av omtrent 20 tyfoner i året.

De mest dødelige tyfonene i landets historie har rammet i årene 2006-2016. Det regner mer i landet enn før og tyfonene kommer oftere, og på grunn av ulovlig skoghogst er Filippinene utsatt for jordras når det regner mye.

Derfor jobber vi med katastrofeberedskap og risikohåndtering, og spesielt tilpasset barn og ungdom, hos en befolkning som bor på et av de mest utsatte områdene.

En diakonal misjonsorganisasjon er nødt til å ha relevante strategier i forhold til klimaødeleggelsene. Vårt engasjement har menneskers nød og vår kristne tro som grunnlag for vårt kall til handling og ansvar.

Gud skapte mennesket og kalte oss til å forvalte jordens mangfold. Som forvaltere står vi til ansvar for hvordan vi fordeler jordens ressurser både i dag og for framtidens generasjoner.

Vi har en verden som er rik nok for alle - men jorden er ikke rik nok for de rikes overforbruk. Verden er ikke vår. Verden er Guds verden.