En fremtidsrettet, helhetlig og ambisiøs satsing på kirkelig undervisning og læring

Fra tusenårsskiftet har Den norske kirke hatt en fornyet, unik og ambisiøs holdning til og satsing på trosopplæring for alle medlemmer i alderen 0-18 år. Det er lagt ned omfattende innsats på alle nivå i Den norske kirke, i organisasjonene og fagmiljøene for gjennomføring og utvikling av trosopplæringsarbeidet. I mars 2020 vedtok Kirkerådet å oppnevne et utvalg som skulle evaluere denne satsingen.

I rapporten som nå er lagt frem, redegjør Trosopplæringsutvalget for sine vurderinger og anbefalinger for det videre arbeidet med trosopplæring og kirkelig undervisning og læring. Utvalgets vurdering er at satsingen har vært vellykket. Vi understreker i særlig grad den kompetansen som er systematisk opparbeidet i hele kirken gjennom en årrekke.

Tittelen på rapporten er «Helhet, integrering og sammenheng i kirkelig undervisning og læring». Trosopplæringsutvalget baserer sine anbefalinger på spørreundersøkelser, på innspill fra sentrale aktører og enkeltpersoner på feltet, på relevant forskning og på grundige drøftinger innad i utvalget.

Utvalgets hovedanbefaling er at satsingen videreføres på bakgrunn av erfaringene og kompetansen som er opparbeidet gjennom reformen. Samtidig inngår trosopplæringsarbeidet i en lang tradisjon for kirkelig undervisning og læring som arbeidet fremover også bør bygge på.

Utvalget anbefaler derfor større grad av helhetlig tenkning om det pedagogiske arbeidet og se sammenhenger mellom kirkelig undervisning og kirkens visjon og identitet, slik som diakoni, gudstjenesteliv, forkynnelse, globalt engasjement og kirkemusikk og -kultur.

Det som i dag omtales som trosopplæring, bør inngå som integrert del i Den norske kirkes helhetlige undervisningsoppdrag og benevnes som «kirkelig undervisning og læring». Undervisningsfeltet i Den norske kirke bør forankres i en helhetlig og tydelig formulert teologisk og pedagogisk grunnlagstenkning som både rommer spesifikke undervisningsaktiviteter og elementer av kirkelig undervisning og læring i andre deler av Den norske kirkes virksomhet.

Målgruppen for trosopplæring har vært alle døpte og tilhørige i alderen 0-18 år. Ut fra en dåpsteologisk forståelse og forståelse av Den norske kirke som folkekirke, anbefaler utvalget at målgruppen for kirkelig undervisning og læring bør omfatte alle døpte og alle interesserte – i alle aldre.

Det bør utarbeides et helhetlig, overordnet planverk for kirkelig undervisning og læring som omfatter en revidert og mer eksplisitt grunnlagstenkning. Det bør videre utarbeides rammeplaner for ulike målgrupper (barn 0-14, konfirmasjonstiden, ungdom 15-19 og voksne). Rammeplanene for de ulike målgruppene bør være på et mer overordnet nivå som gir stort lokalt handlingsrom.

For å få til en offensiv og bærekraftig undervisningstjeneste bør det legges til grunn en helhetlig forståelse av og målsetting for kirkelig undervisning og læring, slik at tidsavgrensede breddetiltak og kontinuerlige arbeid utfyller hverandre. Det bør tas nødvendige grep på alle nivå slik at tiltakene kan ses i sammenheng.

Rapportering på kirkelig undervisning og læring på lokalt plan bør være helhetlig og tverrfaglig og inngå i den helhetlige menighetsplanen. Plan- og rapporteringsverktøyet er strategiske verktøy for evaluerings- og utviklingsarbeidet.

Et vitalt og bærekraftig utdanningsfelt forutsetter gode organisatoriske rammer som støtter den ambisiøse målsettingen. Økonomien må sikres i fortsettelsen, minst på det nivået det er i dag. Det er behov for å utrede mulige endringer i kriteriene for fordeling av tilskuddet til menighetene.

Samtidig bør det ikke være slik at statstilskuddet alene skal definere grensene for økonomien i trosopplæringsarbeidet. Lokalmenighetene har mulighet til å finne midler også andre steder, som lokale støtteordninger, givertjeneste eller prosjektmidler.

Samarbeidet mellom Den norske kirke og barne- og ungdomsorganisasjonene må fortsatt styrkes, slik at en sammen kan arbeide for å nå målsettingen om bredde, systematikk og sammenhenger i det pedagogiske arbeidet.

Undervisningsfeltets avgjørende ressurs er kompetanse, både gjennom frivilliges innsats og ansatte. Undervisningsansatte bør ha en stillingsandel på minimum 50 prosent for å forhindre at det blir for mange små stillinger.

En ambisiøs videreføring av undervisningsfeltet vil kreve kontinuerlig kompetanseutvikling. Alle som har undervisningsstilling i Den norske kirke bør ha minimum 30 studiepoeng pedagogikk og 30 studiepoeng kristendomsfag.

Det bør vurderes å stille krav om praktisk-teologisk (kateketisk) kompetanse på bachelornivå for de som ikke innehar dette. Arbeidsgiver bør fremdeles sørge for kontinuerlig kompetanseutvikling innenfor ulike relevante fagområder slik som sosial-, spesial- og allmenn pedagogikk, digital kompetanse og frivillighet.

Det bør legges til rette for tverrfaglig samarbeid om kirkelig undervisning og læring, og det kontinuerlige pedagogiske utviklingsarbeidet i menighetene bør styrkes ytterligere gjennom systematisk samarbeid med profesjonelle læringsmiljø.

Forskning og evaluering har vært et viktig element i Den norske kirkes satsing på trosopplæring. I rapporten peker utvalget på at det fortsatt bør satses på forskning i rammen av en helhetlig kirkelig forsknings- utviklings- og innovasjonsstrategi.

Undervisning og læringsaktiviteter står helt sentralt i kirkens oppdrag og har vært viktig gjennom hele dens historie. Gjennom systematisk og målrettet arbeid har Den norske kirke allerede lagt et godt grunnlag for en fremtidsrettet og bærekraftig undervisningstjeneste. Med noen justeringer av hovedkursen mener utvalget at veien videre er farbar og at visjonen fremdeles bør være ambisiøs.