Meninger
NEPAL: Det strammer seg til igjen når det gjelder trosfrihet i Nepal. Det får konsekvenser for kirkene og de kristne i Nepal. Men det er viktig å se dette i et større perspektiv enn «forfølgelse av de kristne», skriver Tor Kristian Birkeland.
Niranjan Shrestha / AP / NTB
En frihet kommer sjelden alene
Det strammer seg til igjen når det gjelder trosfrihet i Nepal. Det får konsekvenser for kirkene og de kristne i Nepal. Men det er viktig å se dette i et større perspektiv enn «forfølgelse av de kristne».
Trosfrihet er en grunnleggende menneskerettighet, og i Nepal har den friheten variert opp igjennom årene. I dagens grunnlov står det at staten er sekulær, men den definere dette som «beskyttelse av religion og kultur som har blitt videreført siden uminnelige tider». Grunnloven gir rett til å utøve ens egen religion, men forbyr proselyttering (forkynnelse for å konvertere andre) og det å «skade de religiøse følelsene» til en kaste, etnisk gruppe eller klasse.
Lovverket er i seg selv problematisk med tanke på både trosfrihet og ytringsfrihet, og det er i tillegg svært sårbart for misbruk. Det femte største politiske partiet i Nepal, et hindunasjonalistisk parti, har i år satt i gang en kampanje for å gjøre Nepal til en hinduistisk stat igjen. Et ledd i kampanjen er å anklage regjeringen for ikke å slå ned på «ulovlige» konverteringer.