En glemt og sultende verden under pandemien

I en tid da nesten all oppmerksomhet omkring helse og velferd har handlet om å slå tilbake mot koronapandemien, kommer FN med en rapport som burde engasjere bredt.

Ifølge rapporten, som ble lagt fram på et såkalt høynivåforum for bærekraftsmålene denne uken, har det blitt 100 millioner flere sultne på kloden vår det siste året. 100 millioner er et ufattelig tall, men det tilsvarer nesten 20 ganger den norske befolkningen, eller nesten hele innbyggertallet i Filippinene eller Etiopia. Og da snakker vi altså bare om økningen.

For FN viser til at det totale tallet på mennesker som ikke vet hvor de skal få neste måltid fra, og som de facto sulter, var 811 millioner ved utgangen av 2020.

Norges utviklingsminister Dag-Inge Ulstein, karakteriserer tallene som «dramatiske». – Vi må finne løsninger som kan redusere og utrydde fattigdom og sult. Uten matsikkerhet oppnår vi heller ingen utvikling, sier KrF-statsråden.

Og vi kan vel med sikkerhet legge til at dersom vi ikke klarer å utrydde fattigdom og sult vil vi heller ikke klare å skape en verden uten krig og konflikter.

Det siste har den norske Nobel-komiteen vært seg bevisst i mange år. Det er kanskje ikke så mange som husker det, men i 2020 ble faktisk FNs matvareprogram (WFP) tildelt Nobels Fredspris. Begrunnelsen var klar: De fikk den for sin innsats i kampen mot sult og for sitt bidrag til å skape forutsetninger for fred.

At vi kanskje ikke husker halvannet år tilbake, har sikkert noe å gjøre med at det var så stor enighet om at prisen var fortjent. En hel verden slutter opp om arbeidet som verdens største humanitære organisasjon utfører. Selvsagt gjør vi det. Og når prisen ikke på noen måte er kontroversiell, blir det lett til at både vinner og begrunnelse lett forsvinner fra den daglige oppmerksomhet.

Men de som sulter, og de som prøver å hjelpe dem, trenger virkelig oppmerksomhet. WFP finansieres kun gjennom frivillige gaver fra FNs medlemsland og klarer i dag å hjelpe omlag 100 millioner mennesker med mat med et årsbudsjett på 70 milliarder kroner. Men da er det fortsatt over 700 millioner som trenger en utstrakt hånd med matvarer.

Norge har de siste årene brukt 0,1 prosent av bistandsbudsjettet på støtte til matvareprogrammet og regjeringen mener at vi er langt på vei til å nå de norske bærekraftmålene. Men ny informasjon fra FN burde vel appellere til en revurdering av norske prioriteringer og målsettinger?

I september møtes forøvrig FNs medlemsland til selve FN-toppmøtet om matsystemer. Da kan de ikke prøve å vri seg unna realitetene. De mangler ikke fakta, fordi de er framskaffet av verdensorganisasjonen selv. Vårt tips er at noen innviterer representanter for de sultne til New York og lar dem slippe til med egne fortellinger om voksende lidelser.