Én Gud – ett budskap

«Gud, han som i tidligere tider mange ganger og på mange måter talte til fedrene ved profetene, han har i disse siste dager talt til oss ved Sønnen, som han har innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt hele verden. Han er avglansen av hans herlighet og det uttrykte bildet av hans vesen. Og han holder alle ting oppe ved sin krafts ord. Da han ved seg selv hadde gjort renselse for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye» (Hebr 1,1–3).

Innledningen til Hebreerbrevet er ikke bare ekstremt innholdsrik. Det er også en tydelig erklæring på hvem Bibelens Gud er, og hvordan han har kommunisert med sitt skaperverk. En erklæring som i bunn og grunn forteller oss at det ikke er forskjell på «Det gamle testamentets Gud» og «Det nye testamentets Gud».

Som kristne tror vi på én Gud – én Gud som er allmektig, allvitende, allestedsnærværende, og flere beskrivelser kunne blitt lagt til disse. Gud har gjennom tidene brukt flere redskaper for å nå en fortapt menneskeslekt med sitt budskap om frelse – og dette budskapet går som en rød tråd gjennom hele Bibelen.