Debatt
En jøde i «Nummer 10»
Publisert
Sist oppdatert
Keir Starmer, den nye statsministeren i Storbritannia, kaller seg ateist, men går regelmessig i synagogen og feirer sabbaten, sammen med sin kone Victoria, som er jøde, og deres to døtre.
Han blir dermed den andre statsministeren i britisk historie med tilknytning til jødedommen. Hans forgjenger, Rishi Sunak, er hindu.
Annonse
Den forrige britiske statsministeren med jødisk tilknytning var Benjamin Disraeli (1804 – 81). Hans familienavn var opprinnelig d`Israeli («fra Israel»), men da han var i tenårene sørget hans far, den jødiske forretningsmannen Isaac d`Israeli for at Benjamin og de andre barna hans ble døpt i den anglikanske kirken.
Benjamin selv, som kort etter endret skrivemåten på familienavnet, ble aldri personlig engasjert i religion.
Han beskrev seg selv som «det blanke arket mellom det gamle og det nye testamentet». Den nominelle tilknytningen til en kristen kirke var imidlertid avgjørende for at Benjamin kunne velges til Underhuset. Det skjedde i 1837.
Først 20 år senere ble den første politikeren med en jødisk tro valgt inn. Han het Lionel de Rothschild og tilhørte den kjente bankierfamilien Rothschild.
I 1852 ble Disraeli finansminister første gang, og hadde denne posten i tre ulike tory-regjeringer, fram til 1868. Da ble hans statsminister første gang, men måtte gå av etter kort tid. I 1874 kom han tilbake til Downing Street og satt som statsminister til 1880. Han ble adlet av dronning Victoria i 1876.
Ettermæle
Disraelis ettermæle er preget av hans livslange, politiske konflikt med den mangeårige lederen for det liberale partiet, William Gladstone. Gladstone var en dypt religiøs og meget alvorlig person og politiker, og han foraktet alt det Disraeli sto for. Gladstone ble statsminister fire ganger, som den eneste i britisk historie.
Dronning Victoria la aldri skjul på at hun hadde langt mer sans for Disraelis smiger, sjarm og gode replikker enn for Gladstone gravalvor. «Han snakker til meg som om jeg er et massemøte», skal hun ha sagt.
Annonse
En kommentar som lever videre når det gjelder forholdet mellom de to politiske kjempene, er Disraelis: «Om Gladstone faller i Themsen, er det et uhell. Hvis noen drar ham opp igjen, er det en ulykke.»
Dronningen og Disraeli møttes også privat, uavhengig av om han var statsminister eller ikke. Det var Disraeli som fikk utropt dronning Victoria til «keiserinne av India», et stunt Gladstone bare hadde forakt til overs for.
Men det gikk en grense selv for Disraeli. Da han lå på det siste, ville dronningen besøke ham. Han ba om å få slippe – han kunne ikke møte sin dronning i den tilstanden han var nå, som han formulerte det. Men til sine omgivelser sa han: «Hun vil vel bare sende med meg en hilsen til Albert» – dronningens høyt elskede ektemann som hadde dødd 20 år før.
Forfatter
Før han ble politiker, hadde Benjamin Disraeli livnært seg som forfatter. Han skrev både romaner, dikt og essays. Mot slutten av livet gikk han gjennom mange av sine gamle manuskripter og gjorde en del rettelser. «De skal ikke få tatt meg på grammatikken», som han sa.
Litteratur: Herrmann, Richard: Bak den svarte døren (1970)
