En krig hvor alle taper

Bildene fra den brutale krigen i Ukraina er sjokkerende og grusomme. Krigen har fått store humanitære konsekvenser i landet, samtidig som konflikten har ført til en massiv flyktningstrøm.

Samtidig får krigen store konsekvenser for mange land i det globale sør, og den rammer verdens fattigste hardt. Norge har råd til å sikre at ikke regningen sendes til nettopp de aller fattigste.

Flere av Dignis medlemsorganisasjoner arbeider i Ukraina. Gjennom ekstrainnsamlinger har de mobilisert millioner av kroner til hjelpearbeidet og til å sende nødhjelpsutstyr og andre nødvendigheter for å møte akutte behov.

Gjennom årelange samarbeid har det oppstått ektefølt engasjement og søskenkjærlighet overfor venner og partnere. Som frivillige organisasjoner bidrar de aktivt inn i Ukraina og nabolandene samtidig som de deltar i arbeidet med å ta imot flyktninger i Norge.

Betydning av bistand

Frelsesarmeen er en av Dignis medlemsorganisasjoner med prosjekter i Ukraina. Der har de vært til stede siden 1993, med sentre på ni ulike steder. Frelsesarmeen Norge har sammen med deres internasjonale hovedkontor støttet nødhjelpsarbeidet som drives av den lokale Frelsesarmeen i og rundt Ukraina, samt nærliggende land som Polen, Russland, Slovakia, Tsjekkia, Ungarn og Latvia.

I Ukraina gir Frelsesarmeen mat og drikke til internt fordrevne på forskjellige steder. Spesielt i byer som Lviv, nær grensen til Polen, mottar mange nødhjelp, mens i Dnipro deler Frelsesarmeen ut matvarer og varme måltider til desperate mennesker.

I løpet av tiden den humanitære korridorens var åpen, klarte Frelsesarmeens team i Moldova å sende akutt nødvendige medisinske gjenstander over grensen. Et team fra Ukraina mottok dette, og fraktet det til en intensivavdeling for barn i Odessa.

I tillegg til katastrofen mennesker i og rundt Ukraina opplever, får den også store konsekvenser for mange land i sør. Verden står overfor mange kriser, og millioner av mennesker lider i mange land. Flere av disse landene er allerede hardt preget av covid-19-pandemien, sultkatastrofer og konflikter. Det er de mest sårbare menneskene som blir hardest rammet også av konsekvensene av krigen.

Digni får rapporter fra mange land om at situasjonen er svært utfordrende. Konsekvensene av covid-19-pandemien preger fortsatt folket, samtidig som flere land opplever høyere priser på basisvarer som matolje, salt, drivstoff, brød og andre nødvendige varer.

I Vest-Afrika hører vi at brødprisene økte 50 prosent i løpet av de to første ukene av krigen. Der de foreløpig kun merker en økning i bensinpriser, regner de med prisen på andre varer snart vil øke.

Desto lenger krigen varer, jo høyere blir trolig prisene. Generelt fører prisøkningen av forskjellige varer til en fortsettelse av den vonde trenden fra pandemien, noe som gjør det enda dyrere å være fattig.

Religiøse aktører må ikke prioriteres bort

Vi hører lignende rapporter fra mange land. Krigen i Ukraina vil prege oss i lang tid framover. Det vil bli et stort behov for humanitær hjelp, både i Ukraina og i de nærliggende landene. Derfor er vi glade for at regjeringen har signalisert at det vil komme en Ukrainapakke til å finansiere de store behovene der.

Men det er samtidig viktig at finansieringen av tiltak til flyktninger og det humanitære arbeidet i Ukraina ikke går ut over menneskene som er aller fattigst.

Det er derfor essensielt at finansiering av tiltak som går til humanitær hjelp i Ukraina, og bosetning av ukrainske flyktninger, ikke går på bekostning av bistandsbudsjettet. Jonas Gahr Støre og regjeringen har uttrykt at den vil hente «betydelige» midler fra bistandsbudsjettet til finansiering av flyktningmottak på norsk jord. Det er urimelig.

Det må bevilges en egen krisepakke for Ukraina slik at ikke Norge ender opp med å bli et av de største mottakerlandene av norsk bistand. 1 prosent av BNI som går til bistand står allerede i fare for å bli uthulet og brukt til andre formål, og bistandspotten må derfor beskyttes.

Dette er en krig hvor alle taper, men de fattigste taper mest. Vi forventer at regjeringen tar innover seg disse realitetene når revidert nasjonalbudsjett legges fram i mai.