Meninger
En krigserklæring mot krig
Det er våre bevisste valg som avgjør om vi gjør det gode.
Vi har fått krigens fatale konsekvenser tett innpå oss i noen måneder og vi er sjokkert over at Ukraina har blitt angrepet av Putin og hans tropper. Vi blir rystet av grusomhetene som begås og de totale ødeleggelsene vi ser i by etter by. Som det ofte er sagt, sannheten er krigens første offer. Det er Putins løgnaktige propaganda et tydelig bevis på.
Krigens onde krefter
Vi har naturligvis stor sympati for det ukrainske folk som kjemper for sin selvstendighet og frihet. Det er gode grunner til å gi mye støtte til Ukraina, både med hjelpesendinger og militært utstyr. De fleste vil være enige i at det ukrainske folket kjemper en rettferdig forsvarskamp.
I en slik situasjon er det lett å betrakte de som forsvarer seg som de gode og angriperne som de onde. Problemet er at krig uansett er gjennomsyret av destruktive krefter, uavhengig av hvem som er angripere eller forsvarere. De som ødelegger mest og dreper flest, vil ha størst sjanse til å vinne.
Virkeligheten er at krig bare skaper tapere, uansett hvem som til slutt vinner krigen. For krig handler ikke bare om ødelagte byer og sårede og døde soldater. Krig handler faktisk mer om mistroen, frykten, hatet og ønsket om hevn. Krigen etterlater seg en slagmark av sorg, savn og sinne i generasjoner etter at krigshandlingene er avsluttet.
Devaluering av menneskeverdet
På slagmarken forvandles mennesker i stor grad til brikker i et spill, enten det handler om soldater eller sivile. Folk har først og fremst verdi i den grad de er kampdyktige eller kan bidra til å støtte sine allierte. Sårede soldater og krigsfanger blir en hemsko. De binder opp ressurser som skulle vært brukt i kamphandlingene.
Dette bidrar til at troppene på begge sider i kampen i stor grad devaluerer og umenneskeliggjør hverandre. Ikke minst ser vi dette i forbindelse med de grusomme krigsforbrytelsene.
Fienden defineres i stor grad som mennesker uten særlig verdi, og de skal bare bekjempes. Ingenting bidrar så mye til devaluering av menneskeverdet som krigshandlinger.
Ondskapens dynamikk
Det er lett for oss som lever i frihet å fordømme krigens ondskap. Ja, vi skal fordømme krigshandlingene, men vi må ikke glemme at de samme destruktive mekanismene som vi ser på slagmarken, også finnes latent i vårt eget hjerte og sinn. For mennesket er dypest sett ikke bare gode. Vi brytes daglig mellom de gode og onde tendenser som vi alle bærer med oss.
Kampen for det gode
Sånn sett er det er våre bevisste valg som avgjør om vi gjør det gode og ikke gir etter for de negative kreftene i oss. Sørger vi for å fylle oss med det gode, vil vi kunne stå i det godes tjeneste. Gir vi etter for de destruktive kreftene, blir vi bevisst eller ubevisst redskaper for det som bryter ned.
Krigen etterlater seg en slagmark av sorg, savn og sinne i generasjoner etter at krigshandlingene er avsluttet.
Vi har en kamp som må kjempes, hver eneste dag. Godhet kommer ikke av seg selv. Den må odles, dyrkes, praktiseres og formidles. Godhet i tanke er bra! Kjærlighet i hjertet er viktig, men det er godhet satt ut i aktiv handling som skaper forandring. Det er vedvarende utøvelse av gudgitte gode gaver som bidrar til at sannheten seirer og godheten vinner fram.
Vi er klar over at kampen for rettferdighet og frihet ikke vinnes med harde og uforsonlige argumenter. Kampen vinnes bare i respekt for hvert individ vi møter. Kampen for hvert menneskes ukrenkelige og gudgitte verdi vinnes bare ved å vise vennlighet mot alle. Kampen vinnes i den grad vi lever med en forsonende livsinnstilling, der tilgivelse og nåde får råde.
Vi som har mottatt Guds evige nåde, har et ekstra stort ansvar og en gudgitt kraft til å kjempe for at godheten skal seiere.
Kjempe i bønn
Ikke minst er det viktig å minne hverandre om at vi som tror, har fått utdelt godhetens mest effektive våpen; usynlige, men virkningsfulle våpen som alltid er tilgjengelig for oss.
Bønn har stor kraft og virkning. Bønn har ingen begrensinger verken geografisk eller på andre måter. Midt i krigens verste ondskap, kan vi rope ut vår nød til Gud. Midt i håpløsheten kan vi vende oss til Gud og finne håp og utholdenhet i kampen. For den som kjemper i bønn kan forandre verden.
Bønn er i altfor stor grad neglisjert og undervurdert. Utholdende bønn er vårt beste og sterkeste våpen.