En kristendom som er akseptabel?

For sju år siden kom det en bok av Matthew Richard i Lutheran Church – Missouri Synod i USA med tittelen «Will the Real Jesus please stand up? 12 false Christs.» Boken tematiserer hvordan den menneskelige trang til å lage seg en gud i sitt eget bilde kommer til uttrykk i det moderne menneskes mange forsøk på å lage seg en «Jesus» tilpasset egne ønsker og tilbøyeligheter. Dette skjer som regel i suveren forakt for det bibelske vitnesbyrdet.

Dette kan stå som bakgrunn nå vi leser artikkelen av nyvalgt leder for Kirkerådet, prof. Harald Hegstad i Dagen 04.07.24. Artikkelen har tittelen «Ingen kirke uten Jesus», og i ingressen sies det at «Kirkene i Norge vil holde fortellingen om Jesus levende i samfunnet», og lenger ute sies det at «Jesus må aldri bli borte, verken i Den norske kirke eller i andre kristne kirker. Kirken er jo nettopp bygget på evangeliet om Jesus, og uten evangeliet har den mistet sin eksistensberettigelse.»

Nettopp denne gode påminnelsen må drive kirken til å prøve innholdet i forkynnelsen. Men hvilken Jesus og hvilket evangelium er det som formidles? Hegstads anliggende kaller på nødvendige avgrensninger overfor de mange slags «Jesus’er» og «evangelier» som tilbys idag. Om ikke evangeliet nødvendigvis aktivt motsies i kirken, kan en høre forkynnelse som i praksis har en annen forståelse enn den at «Jesus» er død til soning for våre synder osv. Og en kan høre evangeliet fremstilt som at «Gud godtar oss som vi er», som Guds bekreftelse av meg og mitt, eller som et politisk program i woke-bølgens bilde.