En lege fra Kongo og en kvinne fra Irak

For fjerde gang er den kongolesiske legen Denis Mukwege foreslått som kandidat til Nobels fredspris for sin kamp mot voldtekt brukt som våpen i krig. I år bør han få prisen. Kandidaturet hans er mer aktuelt enn noen gang.

I Kongo, hjemlandet til pinsevennen og gynekologen Mukwege, er voldtekter som krigsstrategi brukt i et omfang verden knapt har sett. Konflikten har vart i snart 20 år. I løpet av denne tiden har Mukwege reddet livet til over 40.000 kvinner på klinikken han driver midt i konfliktområdet. Han kaller voldtekt «vår tids grusomhet».

«De vanskeligste, mest smertefulle stundene har vært når vi har hjulpet en kvinne å føde en datter som er unnfanget under voldtekt, og så, ti år etter, må behandle datteren som også er voldtatt», sier han i et intervju med den britiske avisen The Guardian.

Nettopp frykten for døtrene gjør at mange familier i konfliktområder flykter. De makter ikke tanken på at barnet deres skal måtte oppleve den lidelsen som en voldtekt innbærer. Forrige uke var jeg i Libanon for å møte flyktninger fra Syria.

To mødre snakket om redselen for voldtekt som en av grunnene til at de flyktet. Mens tårene rant fortalte den ene om hvordan det hadde vært å leve med gjentatte trusler mot datteren.

Den andre, som selv hadde vært ung under borgerkrigen i Libanon, og som hadde sett hvordan voldtekter kunne ødelegge unge liv, sa at det var uaktuelt å bli værende i Syria med datteren da konflikten tilspisset seg. Fienden vet godt hvor dypt denne frykten stikker. Trusler om voldtekt kan være nok til å drive mennesker vekk fra hjemmene sine.

I Syria og Irak har terrorgruppen IS gjort kidnapping og massevoldtekt til sitt kjennemerke. Sommeren 2014 bortførte de over 3500 yazidikvinner. En FN-rapport dokumenterte senere markeder der yazidikvinner- og jenter ble solgt som sexslaver til IS-krigere.

Noen av dem har senere klart å stikke av. Andre er kjøpt fri, men sårene de er påført er så dype at mange av dem knapt makter å leve. Derfor er medisinsk og mental traumehjelp, av den typen Mukwege yter i Kongo og andre driver i Irak, så verdifullt.

Voldtekt har vært brukt som våpen til alle tider. Fra slutten på 2. verdenskrig vet vi blant annet at sovjetiske soldater voldtok i stor skala da de inntok Tyskland. Det var seierherren som straffet den tapende part på mest ydmykende vis.

Under krigen i Bosnia ble voldtekt brukt som en planlagt form for etnisk rensing. Kvinnefengslene ble kalt voldtektshus. Bosnisk-serbiske soldater hevder i ettertid at de voldtok etter ordre fra sine overordnede. Det ble sett på som en effektiv måte å ta motet fra motparten på.

Systematisk bruk av voldtekt, seksuelt slaveri og tvungen graviditet er overgrep så grove at de regnes som forbrytelser mot menneskeheten i internasjonal strafferett. Det er forbrytelser som rammer hardt og vidt. Det rammer dem som er direkte ofre fysisk og psykisk.

Det rammer barna som blir født etter voldtekt, som ofte blir utstøtt og vokser opp uten å vite hvem fedrene er. Og det rammer samfunn i form av ødelagt forplantningsevne, ødelagte familier, flukt og fordriving – og hat mellom grupper som i neste omgang kan resultere i nye konflikter.

Det er flere gode kandidater til årets fredspris. Partene bak fredsprosessen i Colombia er en naturlig kandidat helt i teten når Nobelkomiteen snart skal fatte sin endelige beslutning. Det kan være at komiteen vil gi prisen til Colombia for å gi partene drahjelp når fredsavtalen skal settes ut i livet. Men det kan også argumenteres for at avtalen fremdeles er så ny og skjør at det kan være klokt å vente med pristildeling til et senere år.

Vi håper uansett at SVs Audun Lysbakken og Kirsti Bergstø blir hørt når de i år har foreslått Denis Mukwege som fredspriskandidat for fjerde gang. Til tross for drapstrusler har Mukwege fortsatt å behandle voldtektsofre.

Han har løftet dem ut av taushetens og skammens skygge og gitt dem verdigheten tilbake. Og han har fortalt verden hva som foregår. Takket være hans innsats kan vi ikke lenger unnskylde oss med at vi ikke vet. Mukwege er en helt og en pionér, og han fortjener fredsprisen. Men han må gjerne dele den med IS-offeret Nadia Murad.

Den irakiske yazidikvinnen har gitt voldtektsofrene et ansikt. Hun har vist stort personlig mot ved å fortelle verden om hvilken smerte hun og andre yazidikvinner har gjennomgått. En fredspris til Murad og Mukwege vil gi voldtektsofre i Irak, Kongo og andre steder i verden håp og oppreisning.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.