En legitim, men dårligere oversettelse

I Dagens lederartikkel for 28/10: «Ikke bruk rødblyanten i Bibelen» konkluderes det blant annet med at Bibelselskapets forslag til ny oversettelse av det greske verbet apollymi i Johs. 3:16 med «gå til grunne» (nåværende oversettelse: «gå fortapt») «er en legitim måte å oversette på».

Men det betyr ikke at den foreslåtte oversettelse er bedre enn den nåværende – tvert imot! For ifølge en standard-ordbok for NT-gresk fra Walter Bauers, «Wörterbuch zum Neuen Testament», så sikter apollymi i Johs. 3:16 til «evig død», på samme måten som verbet gjør i Johs. 17:12, der Jesus i sin yppersteprestelige bønn omtaler Judas som den eneste av disiplene hans som «gikk fortapt», og kaller ham «fortapelsens sønn» (jevnfør også Johs. 10:28).

Selv om man også i Johs. 17:12 «legitimt» kan oversette apollymi med «gikk til grunne», så er ikke det den beste oversettelsen, fordi denne oversettelsen ikke har evighetsaspektet med. «Evig død» betyr nemlig ikke at man utslettes og går til grunne «for evig» – slik noen vil ha det til – men det betyr at man i all evighet må oppleve dét, som vår Herre Jesus advarer oss om i Matt 10:28, nemlig at Gud «kan ødelegge (apollymi) både sjel og legeme i helvete». Det vil si: evig straff og pine, jevnfør blant annet Matt. 18:8-9 og 25:46.

Derfor må man jo stille seg spørsmålet: Hvorfor foreslår man en ny-oversettelse av Johs. 3:16 som gjør det mindre tydelig hva verbet apollymi ifølge en standard-ordbok klart sikter til i versets egen kontekst, nemlig evig død = evig straff og pine?