En milepæl for Nord-Korea
For alle som har et hjerte for det nordkoreanske folket, ble en milepæl nådd denne uken.
Mandag la en FN-kommisjon frem resultatet av ett års gransking av Nord-Korea. Kommisjonen slo fast at regimet begår overgrep så grove at det må kalles forbrytelser mot menneskeheten.
Nord-Korea er blitt kalt verdens mest lukkede land. Regimet har forsøkt å isolere sin egen befolkning og indoktrinere dem til å tro at de lever i et paradis. Å isolere et helt folk var umulig. Informasjon har lekket ut i stadig større omfang. Vitnesbyrdene har sjokkert en hel verden.
«Hadde vi bare visst hva som foregikk i konsentrasjonsleirene,» sa folk etter 2. verdenskrig. Underforstått: Da skulle en ha anstrengt seg for å gripe inn tidligere.
Da de første avhopperne fra Nord-Korea fortalte om livet i fangeleirene, ble de knapt trodd. Etter hvert som flere flyktninger bekreftet det samme, ble det umulig å avfeie.
Likedan ble det umulig å være likegyldige til beretningene om et regime som sultet ut sin egen befolkning, som straffet forbrytelser i tre generasjoner og som systematisk bruker tortur, vilkårlige henrettelser og fengsling uten lov og dom.
Parallelt med at informasjonsstrømmen fra Nord-Korea økte, vokste det frem et krav internasjonalt om at regimet burde granskes for forbrytelser mot menneskeheten.
I mars i fjor oppnevnte FNs menneskerettsråd en kommisjon som skulle gjennomføre en slik granskning. Nå er resultatet klart. I den veldokumenterte rapporten levnes ingen tvil: Regimet begår virkelig forbrytelser mot menneskeheten. Ingen kan lenger si at de ikke vet hva som skjer i Nord-Korea.
Blant regimets mange brudd på menneskerettighetene, har kommisjonen blant annet dokumentert grove overgrep i forhold til tros- og ytringsfrihet.
Det blir slått fast at kristne blir sett på som en trussel, at regimet bruker store ressurser på å avsløre hvem som er kristne, og at de som blir tatt risikerer harde forhør og tortur. Det er nedslående å lese, men samtidig positivt at et FN-organ erkjenner at dette skjer. Brudd på religionsfriheten har ofte en tendens til å bli bagatellisert.
Spørsmålet nå er hvordan FN-granskingen kan brukes for å bedre forholdene for det nordkoreanske folket. Både kommisjonens leder, Michael Kirby, og FNs menneskerettskommisær Navi Pillay krever at nordkoreanske ledere må bli stilt til ansvar i Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Å ansvarliggjøre de verste forbryterne er et viktig prinsipp, men i Nord-Koreas tilfelle foreløpig ikke realistisk all den tid Kina og Russland kan legge ned veto gjennom Sikkerhetsrådet. Vissheten om at det kanskje venter et rettsoppgjør i fremtiden, slik det ble i Japan, Tyskland, Rwanda, Kambodsja og det tidligere Jugoslavia, kan likevel få overgripere til å besinne seg. Dét skal vi ikke se smått på.
FN og verden forøvrig er uansett ikke maktesløse. Handelssanksjoner, visumnekt og blokkering av kontoer er eksempler på et stort register man kan spille på.
Utfordringen blir å velge målrettede tiltak som rammer lederne og i minst mulig grad befolkningen. Det nordkoreanske folket har sannelig lidd nok.