En moralsk tvilsom leder i Dagen

Dagen har 25. januar en leder, «Har Gud virkelig sagt?», som det er god grunn til å kritisere både av moralske og intellektuelle grunner. Den er noe av det groveste jeg har sett i en seriøs avis, og jeg hadde ikke forbundet slike oppslag med Dagens nåværende redaktører.

Her blir det i starten rasket sammen en rekke uidentifiserte meninger som strekker seg fra dem som bestrider at Gud har skapt verden, at Jesus faktisk har levd, at Jesus sto opp fra de døde, til dem som ser på Gud som en menneskeskapt størrelse – og så på slutten, og det som åpenbart er Dagens kjernesak: dem som er uenige med Dagen i synet på likekjønnet samliv.

Men ikke bare det. Gjennom en finurlig kombinasjon av bibelsteder, fra slangen i Paradiset, som uten betenkning forklares som djevelen (det står ikke i teksten), til tiltalen av Peter som Satan, er dette noe av det nærmeste man kommer til å demonisere sine motstandere.

For hva sier Dagen? At disse uidentifiserte motstanderne er inspirert av djevelen, løper djevelens ærend, er forført av djevelen, eller at de (jevnfør Jesu ord til Peter) så å si er Satan selv?

Men det er ikke sikkert at disse motstanderne er så uidentifiserte likevel. Hvis vi går ut fra at det er en sammenheng mellom innledningen og siste del av lederen, så er karakteristikkene myntet på dem som har det «avvikende» synet på ekteskapet forstått som en ordning for samlivet mellom kvinne og mann.

Panelsamtale om kirken, kjønn og homofile: – Jesus levde et fullverdig liv som ugift

Hvis vi går ut fra oppslagene lenger nede i samme nettavis, og lederen av Selbekk et par dager senere, vil leserne tydelig se hvem som er adressatene: Hegertun, Hegstad og Skeivt Kristent Nettverk.

I tillegg til å spørre Dagen om disse virkelig er å betrakte som djevelen selv, blir da spørsmålet følgende: Hvem er disse som ser på Gud som en menneskeskapt størrelse? Som tror at Gud ikke har skapt verden? Mener Dagen å tillegge dem som ikke deler Dagens samlivsetikk, slike oppfatninger?

Hvis ikke, så har i hvert fall Dagen med dette klart å uttrykke at dette spørsmålet ikke bare er kirkesplittende, men religionssplittende. De fleste lærebøker om ulike kristne kirkesamfunn vil si at grensen mellom innenfor og utenfor kristenheten går i oppfatningen om Jesus som historisk person og oppstandelse, og selvsagt om Gud har skapt verden.

Det sies videre at det ikke er «opp til oss å forhandle teologi på Guds vegne etter våre egne ønsker». Betyr det at Dagen verken forhandler teologi eller gjør det etter egne ønsker, mens de som er av annen oppfatning, «forhandler» og gjør det «etter egne ønsker»? At de altså står for et gudsopprør og uttrykker menneskets trang til å være egen herre (hvilket altså er det stikk motsatte av hva Dagen står for)?

La meg ta et eksempel fra lederen. Hva betyr det når Dagen sier at «seksualiteten er knyttet til det å bringe livets gave videre»? Er det et argument mot likekjønnet seksualitet? Jeg antar at det Dagen egentlig vil si, er at ekteskapets formål er barn, eller «i prinsippet» skal være det. Jaha, hva tenker så Dagens redaktør om ekteskap som inngås i godt voksen alder?

Men bortsett fra det: Hvor leser Dagen dette ut av Bibelen uten å «forhandle» en teologi «etter egne ønsker»? I 1. Mosebok 1 står det at Gud skapte mennesket som kvinnelig og mannlig og at de skal formere seg og bli mange, men det står intet om ekteskapet. At Guds skaperord legger formeringskraft ned i menneskene, og at det trengs mann og kvinne for å fullføre det, er vel bare å vente i en skapelsesberetning.

Om den fysiske foreningen mellom mann og kvinne, leser vi i 1 Mosebok 2, men der står det intet om barn.

Videre kan Dagen kanskje lese Salomos Høysang, hvor erotikken lovsynges uten at barn overhodet er nevnt. Selvsagt er barn omtalt i Bibelen som en velsignelse, men at ekteskapets formål er å «bringe livets gave videre» i betydning av å få barn, er i så fall en konstruksjon hvor man rasker sammen bibelsteder her og der og lager en hensiktsmessig teologi ut av det, en teologi som kan brukes til å demonisere (ser det ut til) dem som tenker at seksuelt samliv utmerket godt kan være uten barn.

Liberal teologi må forstås i et bredere perspektiv

Men om det altså er slik at påstanden om at ekteskapets hensikt er å få barn, er en teologisk konstruksjon og ikke noe som kan hentes ut fra «Bibelens klare ord», så blir det nærmest umulig å vite hva Dagen egentlig mener. Hva i all verden betyr det at seksualiteten «er eksistensiell i sitt vesen»? Er det kun ekteskapet mellom mann og kvinne som er «eksistensielt i sitt vesen» og ikke andre former for seksuelt samliv?

I den senere lederen ser Dagen ut til å identifisere én av dem Dagen karakteriserer i denne lederen. Men det moralsk betenkelige ligger ikke bare i at motstanderne demoniseres.

Det Dagen fullstendig ser bort fra, er at de som har ulike standpunkt i spørsmålet om likekjønnet samliv, skal leve sammen i familier, i det sivile samfunnet, og kanskje i kirker og menighetsliv. Ved sin demonisering plasserer Dagen seg presist inn i den samtidskulturen som de selv ofte problematiserer, en tendens som i USA får politisk uttrykk i «trumpismen» og som nå dukker opp igjen når Trump melder sitt presidentkandidatur som «mer sint enn før».

Tror dialog mellom liberale og konservative kan styrke troen hos begge parter

I Norge og europeisk tradisjon har vi derimot tradisjonelt hatt kultur for å forhandle uenighet og finne måter å leve sammen på, med uenigheter.

Når Dagen i sin neste leder peker nese til Den norske kirke og sier «se hvordan det er gått med den», så kan vi som tilhører denne kirken, med stolthet si at det er nettopp denne demokratiske kulturen kirken har klart å ta vare på, selv om konfliktene har vært tydelige og spørsmålene vanskelige. Med ledere av denne typen er Dagen med å sette en resolutt stopper for dette.

Det moralsk betenkelige ligger også i det andre trekket ved Dagens leder. Den sauser sammen en rekke meninger som den må vite at verken Hegstad, Hegertun eller Skeivt Kristent Nettverk har, uten å fortelle oss hvem som har slike meninger.

Gjennom utydelighet i starten, og en direkte omtale mot slutten, av dem som har annen forståelse av ekteskap og samliv, skapes det en retorisk effekt for dem som leser teksten. Man makter å demonisere sine motstandere, uten å si det i klartekst eller identifisere dem. Dette er elementer i det vi kaller propaganda.

Dagen bør holde seg for god til slike ledere.

Sju trinn inn i vranglæren: Når kirkesamfunn forlater kristen samlivsetikk