En nødvendig klargjøring av RLE-faget
Det gamle KRL-faget la opp til elementer av trosopplæring i undervisning av kristendommen i et integrert skolefag, noe som er i strid med menneskerettighetene, skriver Tor-Inge Harbo og Espen Ottosen.
Regjeringen har foreslått noen presiseringer i undervisningsopplegget for RLE-faget i skolen. Klargjøringen trenger ikke å sees på som symbolpolitikk.
Aftenpostens leder 2. april tar opp regjeringens forslag om å klargjøre RLE-faget. Vi presiserer at det ikke er tale om bare å gjeninnføre det gamle KRL-faget, slik mange synes å tro.
Annonse
Fra regjeringens side er det, slik vi ser det, først og fremst tale om å foreta en klargjøring av hvor stor andel av faget de forskjellige religioner og livssyn skal ha. Dette er altså mer enn symbolpolitikk.
Klargjøringen er nødvendig for å bøte på en usikkerhet som råder hos de lærere som underviser i faget og å sikre lik undervisning i faget over hele landet, på samme måte som i matematikk og norsk.
I dagens RLE-fag skal undervisning i kristendommen ha en kvantitativt større plass enn undervisning i andre religioner og livssyn.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har i den mye omtalte KRL-dommen, uttalt at en slik fremtredende plass for kristendomsundervisning i faget, kan rettferdiggjøres tatt i betraktning den posisjon kristendommen har i norsk kultur og historie.
Domstolen har styrket denne rettssetningen i en nyere dom: I fjor fastslo EMD med den samme begrunnelsen at det var i tråd med menneskerettighetene å ha krusifikser på klasseromsveggen i den offentlige, italienske skolen.
En svakhet ved det gamle KRL-faget var at undervisningen i kristendom var kvalitativt annerledes enn undervisningen i andre religioner og livssyn.
Det gamle KRL-faget la opp til elementer av trosopplæring i undervisning av kristendommen i et integrert skolefag, noe som er i strid med menneskerettighetene. KRL-dommen sier imidlertid ikke noe om mengden kristendom som kan undervises innenfor et integrert religions og livssynsfag. Her har Norge en stor skjønnsmargin.
Tatt i betraktning den posisjon kristendommen har og har hatt i Norge - også synliggjort ved kirkens rolle etter den grusomme terroren 22. juli - er det uproblematisk at den langt største delen av undervisningstiden blir viet den.
Annonse
At store mengder kristendomsundervisning vil endre undervisningens karakter, kan vi vanskelig se for oss. Dette bør heller ikke tolkes som en videreføring av Den norske kirkes privilegier.
For det er åpenbart at kristendomsundervisningen ikke skal ha en spesifikk, luthersk profil.
Uten en fremtredende plass for kristendommen i RLE-faget vil faget være egnet til å skape mer forvirring enn forståelse hos elevene.
I et hvilket som helst humanistisk fag er det viktig for elevene at man begynner med det mest kjente. Først når elevene er trygge på sin kunnskap om kristendommen, kan de ha utbytte av å tilegne seg kunnskap om andre religioner og livssyn.
En parallell: Når man skal undervise elevene i historie, begynner man ikke med Afrikas historie. Man begynner med norsk historie.
