En ny Inger Lise Hansen?
Ikke før har man lagt den krevende saken om bekjennelsesplikten bak seg, før partiets grunnfjell igjen utfordres.
Er KrFU-leder Emil André Erstad i ferd med å gå i samme felle som tidligere KrF-nestleder Inger Lise Hansen?
Utspillet fra den nyvalgte lederen i KrFU, Emil Andre Erstad, rullet og gikk i går i nesten samtlige medier her i landet. Erstad tar nå til orde for at KrF bør gå inn for både kjønnsnøytrale ekteskap og adopsjonsrett for homofile.
Ikke før har man lagt den krevende saken om bekjennelsesplikten bak seg, før partiets grunnfjell igjen utfordres.
Ekteskapet mellom mann og kvinne har vært en bærebjelke i KrFs familiepolitikk. Det samme kan sies om prinsippet i adopsjonslovgivningen om at et barn skal ha en mor og en far.
Hvis det nå skal begynne å bre seg en usikkerhet om hvorvidt partiet er på glid også i disse viktige familiesakene, kan det få betydelige skadevirkninger for et KrF som allerede har store utfordringer. Med en oppslutning midt på fem-tallet har man ikke rom for å gjøre så store feil før partiet mister all innflytelse i norsk politikk.
I KrF finnes det noen symbolsaker som tradisjonelt er helt avgjørende for mange velgerne, selv om standpunktene ikke har hatt flertall i befolkningen. Abortsaken er kanskje den mest sentrale av disse skjebnetunge spørsmålene. Men at et ekteskap skal være definert som en institusjon mellom en mann og en kvinne, kommer ikke langt bak i viktighetsgrad for mange av velgerne.
Slike spørsmål er faktisk selve det som avgjør partivalget for mange, selv om man skulle være uenig med KrFs profil på andre områder. Hvis man begynner å vakle i en av disse sakene, så vil det sette ny fart i partiets glideflukt ned mot det fryktede fire-prosentmerket. Å vedta noe slikt vil sannsynligvis være den sikreste måten å skyve partiet under sperregrensen på.
Det som gjør situasjonen ekstra dramatisk for KrF nå, er at de har fått en konkurrent på høyrefløyen, partiet De Kristne. Valget i høst viste at de ikke har noen reell sjanse til å bli representert på Stortinget. Men De Kristne kan ødelegge mandatsjansene for KrF i flere fylker.
Ved siste stortingsvalg valgte faktisk en av ti velgere som gav sin stemme til et kristent parti, å legge De Kristnes seddel og ikke KrFs i urnen. Et KrF-ja til kjønnsnøytrale ekteskap ville ha vært en gavepakke til dette partiet.
Vi tror imidlertid ikke det vil skje. Da er vel spenningen større om hvorvidt KrFU-lederen vil klare å få flertall for sitt forslag i sin egen ungdomsorganisasjon. Utover dagen i går strømmet det i hvert fall inn med meldinger fra en rekke tunge fylkeslag i KrFU som advarte mot Erstads forslag.
Emil Andre Erstad kan stå i fare for å havne litt i samme situasjon som Inger Lise Hansen gjorde for få år tilbake.
I sin korte tid som nestleder presenterer hun det ene budskapet etter det andre som utfordret grasrota i partiet. På sosiale medier og i tabloidene fikk hun stor oppmerksomhet og ditto skulderklapp. Og hun følte nok kanskje at hun opererte i medvind.
Men de mange utspillene var samtidig med på å undergrave den tilliten hun i utgangspunktet hadde i partiet. Når tiden for gjenvalg kom, var støtten til hennes kandidatur borte.
Det er ikke utenkelig at samme mekanisme kan komme til å ramme KrFU-leder Erstad.