Jeg ser positivt på framtiden og på 2024. På tross av krig og terror på den internasjonale scene, og på tross av utfordringer i et samfunn hvor rommet for tro synes mindre og toleransen har enveiskjøring, har jeg tro på framtiden.
Jeg ser alvoret i situasjonen, men jeg nekter å definere «avkristning» som en akseptert og «normal» tilstand, eller la det få mitt fokus.
Jeg vil heller ikke resignere og tenke at kristen tro er «marginalisert» og at vi kristne skal oppleve oss selv som en «minoritet» uten innflytelse i vårt samfunn. Med Gud er vi på seierslaget, og sammen er vi mange og sterke!
