En ny Jesus-vekkelse blant unge er på gang

Jeg ser positivt på framtiden og på 2024. På tross av krig og terror på den internasjonale scene, og på tross av utfordringer i et samfunn hvor rommet for tro synes mindre og toleransen har enveiskjøring, har jeg tro på framtiden.

Jeg ser alvoret i situasjonen, men jeg nekter å definere «avkristning» som en akseptert og «normal» tilstand, eller la det få mitt fokus.

Jeg vil heller ikke resignere og tenke at kristen tro er «marginalisert» og at vi kristne skal oppleve oss selv som en «minoritet» uten innflytelse i vårt samfunn. Med Gud er vi på seierslaget, og sammen er vi mange og sterke!

Jeg vil dele noe tanker om hva jeg ser ved starten på et nytt år:

• Jeg har kommet oppmuntret hjem fra Pinsebevegelsens stormønstring for ledere, Led 24. Flere hundre unge ledere gir meg tro på framtiden.

Jeg ser at en ny «Jesus-vekkelse» blant unge er på gang. I lokale «Send-arrangementer» i etterkant av stormønstringen på Telenor Arena i 2022, har flere tusen ungdommer gjennom året samlet seg i mer lokale arrangement og proklamert at de vil følge Jesus.

Fra mange kirker i vårt land rapporteres det om vekst i ungdomsarbeidet. I vår egen kirke, Karismakirken, ser vi unge komme til tro, og tenåringsarbeidet og ungdomsarbeidet vokser. Mange unge fylles med Den Hellige Ånd og Jesus-begeistring, og de blir frimodige kristne.

Arnfinn Clementsen: Nostalgi tar oss ikke videre i livet

Ungdom over hele vårt land står sammen i bønn for sine skoler og for sine kirker, byer og bygder. En ny kraftfull Jesus-vekkelse blant ungdom er håpet for vårt land!
Vi som har levd litt lenger vil «heie på» og støtte og stå sammen med den unge generasjonen.

• Jeg ser også en gryende bønnebevegelse over landet. Troens bønn fokuserer på Guds løfter, og bønn er samarbeid med Gud. Vi ber ikke for å overbevise Gud om behovet for vekkelse og forandring, men bønn forandrer oss og åpner dører for Guds planer. Bønn setter oss i stand til å samarbeide med Gud.

I begynnelsen av januar var ledere og folk fra mange menigheter samlet i Karismakirken i Stavanger til bønn for nyåret. Tonen var klar. Vi tror på en ny bønnebevegelse i Rogaland og i landet. «Hele Rogaland ber», var mottoet.

• Jeg ser en ny frimodig evangelieforkynnelse som kommer i vårt land. Evangeliet – de gode nyhetene – må forkynnes med ånd og kraft. Det vil følges av helbredelser, tegn og under, og Den Hellige Ånd vil overbevise om synd og vise mennesker veien til Gud.

Kristne kirker og kristen forkynnelse må være relevant og kommunisere med vår tid, men må aldri begrenses til en type «lifecoaching» eller gode råd til å leve.

Kristen forkynnelse handler om å formidle den levende Kristus og Guds levende Ord. Bare da bygges bestående og slitesterke kvaliteter inn i nye generasjoner. Hvis Norge skal tilbake til Gud, må evangeliet tilbake til menigheten!

Gud har ingen sangstil

• Jeg ser en endring fra mer programbaserte møter og gudstjenester til større rom for Den Hellige Ånd. Det handler ikke om uorden eller om fokus på manifestasjoner, men om Åndens ledelse og salvelse. Kraften ligger i balansen.

Jeg tror at Gud leder oss i planlegging og forberedelser, enten det er forkynnere, møteledere, sangere og musikere, men midt i vårt beste må vi slippe til Gud med hans beste.

• Jeg ser håp og framtid for Norge. Jeg glemmer ikke første gang jeg hørte pastor David Yonggi Cho i Norge på 80-tallet. Han var da pastor for verdens største pinsemenighet. Han poengterte igjen og igjen: «En kirke må ha et budskap om håp!»

Folk søker håp, og en kristen og en kirke representerer håp for enkeltmennesker og nasjoner. Håpet har et navn: Jesus! (Matteus 12,21)

Mitt motto for 2024 er «Håp for Norge!»