En pågående mediekatastrofe

Når mediene blir forført eller aktivt lar seg forføre og blir mer aktivister enn nyhetsformidlere, har vi alle et problem – men spesielt millioner av lidende i verdens verste konflikter.

I Sudan pågår det en blodig borgerkrig med brutal etnisk rensing. I tillegg er 25 millioner mennesker truet av en dramatisk sultkrise. Det er akutt behov for nødhjelp.

Hvor er media? Hva er media opptatt av? Vi hører knapt om katastrofen i Sudan – eller om den i Kongo, eller om konfliktene i Nigeria, Somalia, Tigray, Mali og i Den sentralafrikanske republikk.

Vi hører heller ikke om undertrykkelsen av rohingyaene, eller den i Xinjiang, i Kurdistan, Vest Sahara om den massive og blodige terroriseringen som narkotikakartellene utøver i Mellom-Amerika og i Mexico. Og vi hører mindre om Ukraina.

Det vi hører om i ulike innslag i alle nyhetssendinger – hver dag, uke etter uke og i måned etter måned, og som nå har pågått i mer enn et halvt år, er den dramatiske konflikten innerst i Middelhavet.

Den ene parten behersker den konvensjonelle krigføringen, mens den andre parten, som har spesialisert seg på propagandakrigen, og som også startet denne konflikten – og holder den ved like, lykkes spektakulært med sitt prosjekt – altså propagandakrig.

Nyhetsstrømmen, og som i hovedsak skjer på denne ene partens premisser, er så massiv og så vellykket at den overdøver all annen ondskap og lidelse i hele verden. Dette er på den ene siden imponerende, men det er også en vedvarende katastrofe – for alle de andre lidende – for eksempel i Sudan der 25 millioner mennesker kan stå foran verdens verste sultkatastrofe.

Konflikten i Sudan har rast siden april 2023. Krigen utkjempes mellom regjeringsstyrkene og RFS (Rapid Support Forces). RFS er en paramilitær gruppe med bakgrunn fra den tidligere konflikten i Darfur, og som startet i 2003. Darfur har vært hardt rammet i 20 år.

Konflikten i dag involverer lokale og regionale stammer, ulike opprørsbevegelser og altså den sudanske regjeringen. Darfur- opprøret har ført til en brutal krig som grenser til folkemord.

RSF får våpenstøtte fra De forente arabiske emirater, mens regjeringsstyrkene blir støttet av Egypt. Slik har også denne konflikten et element av proxy. Nabolandet Tsjad og styrker fra Den afrikanske union (AU) er også aktive i konflikten.

RSF er nå på offensiven, mens hæren kjemper for å unngå nederlag. Befolkningen lider under mangel på strøm, vann, mat og medisiner – og vold, lovløshet og desperasjon i et karrig landskap med svært knappe naturressursene.

De forfulgte og lidende i Sudan er i en forferdelig situasjon og hadde naturligvis fortjent massiv oppmerksomhet og støtte. Men dette pågår mens NRK og andre medier retter all sin oppmerksomhet mot én enkelt konflikt der den ene parten har vunnet kampen om opinionen og oppmerksomheten.

Det er derfor underlig at Flyktninghjelpens leder, Jan Egeland, og Morten Rostrup fra Leger uten grenser og en rekke andre «humanitære» autoriteter stadig lar seg bruke og kun snakker om denne ene konflikten. På den annen side; de vil sikkert gjerne også snakke om andre konflikter, men NRK vil det annerledes.

Det blir hele tiden et monomant og ensidig fokus på det som for venstresiden er «alle konflikters mor» – den viktigste og ideologisk ‘kjæreste’ konflikten av dem alle. Dette skjer, som nevnt, dag etter dag, uke etter uke – og måned etter måned.

Når den gamle og tilvante venstreliberalismen fortsatt evner å forføre de viktigste mediene, är det synd om människorna.

Teksten er tidligere publisert på nettstedet Direkte Debatt