Debatt
En presidents embetsførsel
Jeg viser til innleggene i Dagen, henholdsvis til redaktør Vebjørn Selbekks leder 20/10 og nå sist til Hans Henrik Brix 17/11, der det heter: «Ikke en svartmaling av Trump, men en realistisk beskrivelse.» Dette innlegget er et svar fra ham på min artikkel i Dagen per 10/11 og handler om hans kritikk av Dagens angivelige «svartmaling» av ekspresidenten.
En kilde til en nokså sannsynlig misforståelse av Trump – og den typiske tenkemåte hos amerikanere, og som ikke minst eks-presidenten representerer, er at de er nokså blottet for jantelovene – mens det nærmest er blitt en «ryggmargsrefleks» hos oss: «Du skal ikke tro du er noe.» Dette gjelder ikke minst i kristne miljøer, altså en misforstått eller falsk ydmykhet.
Annonse
På den måten kan vi lett misoppfatte hvordan amerikanske politikere promoterer seg selv f.eks. i valgkamper og da komme i skade for å stemple dette nokså «unorske» fenomen som narsissisme og sjarlatanisme, ja, endog som en bøllete opptreden. Dermed kan vi bli fristet til å bedømme presidenten ut fra en feil synsvinkel.
Men kan en slik skiftende kulturfaktor forklare noe av Brix’ sterke oppfatning av «ekspresidentens mangel på personlig integritet og troverdighet»? Eller i forhold til hans konklusjon: «For meg er det innlysende at ikke minst en president bør være pålitelig, men det er Trump tydeligvis ikke»?
Lyder ikke slike karakteristikker nokså harde i forhold til det som en stor del av det amerikanske folket sto for den gang?
At Trump var til å stole på som en handlingens mann, ser vi f.eks. av ambassadeflyttingen fra Tel Aviv til Jerusalem, noe flere amerikanske presidenter før ham hadde lovet, men ikke gjennomførte.
Fokuseringen gjelder altså på eks-presidentens konkrete embetsførsel: Hans realpolitikk og hans korrupsjons-bekjempelse, dvs. på ham som politiker. Dette går jo på øvrigheten og det rent verdslige styresettet av denne.
Det åndelige regiment, derimot, har mer med vedkommende presidents moralske integritet å gjøre. Men dette har ikke vært i fokus i min framstilling.
Det virker som mange av de evangelikale i USA vurderte eks-presidentens embetsførsel annerledes enn dem som mangler førstehåndskunnskap om USA.
At Trump var til å stole på som en handlingens mann, ser vi f.eks. av ambassadeflyttingen fra Tel Aviv til Jerusalem.
Jeg tenker slik om den såkalte «venstresiden» i våre norske medier, NRK, TV2 og dagspressen generelt, som nokså ensidig legger føringer for hvordan vi skal vurdere «politisk korrekt: «Med Trump som president, ville kanskje Nato-medlemskapet vært i fare,» iflg. lederen i Dagen 20.10.
Annonse
Den samme lederartikkelen konkluderer slik, og som Brix gjentar: «Med krig i Europa ville en Trump i Det hvite hus ha vært noe av et mareritt. Og det vil det bli i virkelighetens verden også, hvis han vinner i 2024.»
Vår kommentar: Bare med Trump har vi hatt fred i Europa det siste tiåret. Under Obama annekterte Putin Krim-halvøya, under Biden angrep han Ukraina.
Kan man si noe slikt, Brix, om en mann som aldri startet noen krig, til forskjell fra Putin og Bush? Trump hevdet riktig nok at vi i Nato i Europa må ta vår del av kostnaden for ikke å belaste USA unødig økonomisk. Hans innstramminger overfor samarbeidspartnere i Europa innebar ikke en avvikling av Nato, men en bedre og rettferdigere økonomisk ansvarsfordeling.
M.h.t. sikkerhetssituasjonen i Europa hevdet jo Trump selv i ettertid at med ham som president, ville Putin ikke startet krigen i Ukraina! Når det tvert imot påstås i Dagens leder (20/10) at freden i Europa nærmest hadde stått på spill dersom Biden ikke hadde fortsatt etter ham i presidentstolen, kan det da oppfattes som urimelig dersom dette tolkes som svartmaling?
For å begrunne dette mer utførlig, vil jeg henvise et redigert utdrag av en artikkel av Franklin Graham i Newsweek februar 2022, etter valget i 2020:
«Jeg er takknemlig til Gud for at han de siste fire årene ga oss en president som beskyttet våre religiøse friheter; forsvarte livet til de ufødte; offentlig sto mot abort og den blodige utstrykningen den har gjort på vår nasjon; nominerte konservative dommere til Høyesterett og til våre føderale domstoler; bygde den sterkeste økonomien på 70 år med den laveste arbeidsledigheten på 50 år før pandemien; styrket og støttet militæret vårt; sto mot «sumpen» og korrupsjonen i Washington; støttet lov og orden og forsvarte politiet vårt; sammen med visepresidenten anerkjente viktigheten av bønn og ikke skammet seg over Jesu Kristi navn; sto mot dem som ønsket å ta Kristus ut av julen. Det er uheldig at mange mennesker ble forvirret og gjorde valget om personligheter i stedet for kandidatenes politikk. President Trump vil gå inn i historien som en av de store presidentene i vår nasjon, og bringe fred og velstand til millioner her i USA og rundt om i verden.»
Spørsmålet blir: Når nevnes slike momenter i bedømmelsen av eks-presidenten av journalister og andre mediefolk her til lands?
Konklusjon: Jeg tillater meg derfor å etterlyse en noe større saklighet, i sær i lederen 20/10, som kan ha styrt senere innlegg i samme retning.
