En sår seier for Liu Xia
Det Liu Xia har gått gjennom, skulle ingen mennesker måtte tåle.
Med et bredt smil og armene utslått som om hun fløy – slik ble Liu Xia fotografert da hun mellomlandet i Finland på vei til Tyskland på tirsdag. Etter snart ni år i husarrest er Nobelprisvinner Liu Xiaobos kone fri til å reise hvor hun vil. Vi fryder oss med henne, men kjenner samtidig en flau smak i munnen på Norges vegne.
Dette er historien om en fredspris som var svært velfortjent. Dagen har tidligere omtalt den på lederplass som den viktigste pristildelingen siden årtusenskiftet. Da Liu Xiaobo fikk den i 2010, for arbeidet sitt for demokrati og menneskerettigheter, hadde han sittet et år i fengsel.
Han var en av lederne som protesterte på Den himmelske freds plass i 1989, og han var en av forfatterne av oppropet Charter 08, der han og flere andre krevde demokratiske reformer. Dokumentet provoserte kinesiske myndigheter. De svarte med å pågripe ham.
Det var ikke første gangen. Xiaobo satt nesten en fjerdedel av livet i fangenskap. Ja, selv i sitt eget bryllup var han ufri. Da han giftet seg med Liu Xia, var han i tvangsarbeidsleir. Han fikk aldri smake den friheten han drømte om på vegne av sine landsmenn. I fjor sommer døde han av kreft, etter å ha fått avslag på behandling i utlandet.
Dette er også historien om en fredspris som ble taklet særdeles dårlig, både av Kina og Norge. Kina hevder at pristildelingen var «blasfemi». De reagerte som vi vet med diplomatisk, kulturell og økonomisk isolasjon av Norge.
Norske myndigheter svarte med en servilitet vi sjelden har sett maken til. Til slutt bedret forholdet seg i fjor, etter at regjeringen Solberg kom med et offentlig løfte om ikke å støtte handlinger som undergraver Kinas såkalte kjerneinteresser.
Fredsprisvinneren fikk sørgelig liten drahjelp fra ledende norske politikere, som ellers gjerne vil være best i klassen i fred, forsoning, demokratisering og menneskerettigheter. Erna Solberg støttet ikke kravet fra EU, USA og andre om å la kreftsyke Xiaobo slippe fri og få behandling i utlandet. Hun protesterte ikke mot Liu Xias husarrest.
Når Solberg ifølge NTB nå sier det er leit at Xia ble sittende i husarrest og holder døren åpen for at enken kan komme til Norge, er det for lite og for sent. Det er ikke vakkert når menneskerettigheter blir salderingspost i Nobel-landet Norge.
Som en kontrast til den norske innsatsen roses nå tyske myndigheter med Angela Merkel i spissen for «vedvarende press og hardt arbeid» for å få satt Liu Xia fri – for å sitere britiske The Guardian.
Det Liu Xia har gått gjennom, skulle ingen mennesker måtte tåle. Lyrikeren, maleren og fotografen Xia har ikke brutt en eneste lov. Hun har aldri vært formelt tiltalt. Hun har aldri markert seg som opposisjonell. Men fordi hun var gift med Xiaobo er hun blitt holdt fanget i sin egen leilighet, helt siden mannen fikk fredsprisen.
Selv inne i leiligheten har hun hatt oppassere. Ikke en gang etter at mannen døde, fikk hun bevege seg fritt. «De burde legge til en setning i grunnloven: Å elske Liu Xiaobo er en alvorlig forbrytelse», sa hun nylig i en telefonsamtale med en venn, ifølge NRK. Nære venner har lenge vært bekymret for enkens fysiske og psykiske helse.
At Xia har fått reise ut av landet, betyr ikke at Kina brått tar menneskerettighetene på større alvor. Snarere tvert i mot. Én ting er at hennes bror, Liu Hui, er nødt til å bli værende i Bejing. Han er dømt for bedrageri etter en eiendomstvist mange tror er en hevn mot familien.
Som Dagen også tidligere har påpekt, er utviklingen bekymringsfull i Kina, både når det gjelder menneskerettigheter generelt og trosfrihet spesielt. Regimet driver verdens mest omfattende og sofistikerte sensur av internett.
Det vekker også internasjonal bekymring at de er i ferd med å innføre et system for overvåkning og belønning av egne borgere. Human Rights Watch advarte i fjor om at Kina systematisk forsøker å undergrave FNs arbeid for å fremme menneskerettigheter.
Liu Xia inviteres nå til Norge for å motta fredsprisen på sin avdøde manns vegne. Vi håper inderlig at hun kommer. Hun har vist mot og utholdenhet under ekstreme forhold. Det er garantert mange som ønsker å gjøre ære på henne. Om dette også gjelder den norske regjeringen, gjenstår å se.