En seier for livet og demokratiet

I norske medier kan man få inntrykk av at en stor katastrofe har rammet USA. Torsdag i forrige uke ble det klart at seks av ni høyesterettsdommere gikk inn for å skrote «Roe vs. Wade».

Dommen fra 1973 slo fast at amerikanske kvinner har en grunnlovsfestet rett til abort. Dette til tross for at abort ikke er nevnt med ett ord i den amerikanske grunnloven.

Nettopp dette har vært kronargumentet mot dommen helt fra starten: Den innfører noe som en universell rettighet uten at det finnes formelt grunnlag for å gjøre det.

Tvert om kan man innvende at avgjørelsen var i strid med et svært viktig amerikansk dokument som er eldre enn grunnloven. Uavhengighetsklæringen fra 1776 ser det som selvinnlysende at alle mennesker har noen rettigheter gitt av Skaperen som ingen kan ta fra dem.

Det gjelder retten til «liv, frihet og å søke lykken». Et stort tankekors er at slaveriet likevel fikk fortsette i nesten hundre år, og raseskillet i hundre år til. Men det illustrerer til fulle hvilken avstand vi mennesker kan akseptere mellom ideal og virkelighet.

Nå blir det igjen opp til den enkelte delstat å avgjøre hvilke bestemmelser som skal gjelde for abort. I europeisk sammenheng kan det virke underlig at det skal være forskjeller i så grunnleggende lover i ett og samme land. Men USA er altså en føderasjon.

Det kan også kalles «lokalisme». Avgjørelser skal tas på lavest mulig nivå, altså så nær menneskene den angår som mulig.

I et USA som er preget av stadig dypere og mer uforsonlige motsetninger, kan man spørre om det en slik dom landet trenger nå. Den kan bidra til å gjøre skyttergravene enda dypere.

Kamp om abortpiller kan bli neste store sak i USA

Men det finnes neppe noen «riktig tid» for en slik endring. En domstol må i utgangspunktet ikke tenke pragmatisk, men prinsipielt. Hva er rett? Og det rette må være at det er folkevalgte som innfører lover, ikke dommere som folket selv ikke har utpekt.

I folkerike delstater som California og New York er det stort politisk flertall for å beholde en liberal lovgivning. Flere slike stater vil også legge vinn på å tilby abort til abortsøkende kvinner fra andre delstater som innfører restriksjoner eller forbud.

Guttmacher Institute, som støtter en liberal lovgivning, regner med at 26 delstater kommer til å stramme inn. Likevel forventer instituttet en relativt beskjeden prosentvis nedgang i antallet aborter som blir utført, kanskje rundt ti prosent, ifølge New York Times. Men i et land der det utføres over 600.000 abortinngrep i året, er det over 60.000 liv.

En ofte undervurdert konsekvens av «Roe vs. Wade» er at USA har fått en av de mest liberale abortpraksisene på kloden. Åpningen for senaborter plasserer landet i kategori med Kina, Nord-Korea og en håndfull liknende regimer. Det taler i seg selv for at det er behov for en annen tilnærming til abortloven enn den vi har sett siden tidlig på 1970-tallet.

Omstøtingen av dommen er en stor seier for dem som har kjempet for dette utfallet i flere tiår. Men store utfordringer venter hvis dette ikke skal bli en pyrrhosseier. Uttrykket stammer fra den greske kong Pyrrhos som på 200-tallet før Kristus vant seire mot romerne som han ikke hadde kapasitet til å følge opp.

Den kristne juristen og journalisten David French har selv vært en standhaftig forsvarer av ufødtes rettigheter i hele sitt voksne liv. Han mener høyresiden i USA er dårlig forberedt til følgene av seieren.

«En bevegelse drevet av sinne og frykt er ikke klar for å omfavne livet og kjærligheten», skriver French i sitt ukentlige og alltid lesverdige nyhetsbrev. Nå er tiden for å vise at man faktisk vil ta vare på sårbare mødre og barn som ellers ikke hadde fått se dagens lys. Ellers framstår abortkampen som et virkemiddel i politisk mobilisering og polarisering. Det vil være uverdig.