En skole som ivaretar den enkelte elev

I disse dager er det mange fem- og seksåringer som er spente på hva som venter første skoledag. Forventninger og spenning i en herlig miks. En skole som ser den enkelte, som legger til rette for læring og danning er den beste investeringen vi som samfunn kan gjøre.

Men da trenger vi politikere som bruker tiden sin på å gjøre skolehverdagen bedre for alle, istedenfor å ri sine ideologiske kjepphester.

Kunnskapsminister Brenna er nå i full gang med å utrede hvordan lokale folkevalgte skal få større innflytelse over godkjenning, finansiering og styring av friskolene. I utgangspunktet kan dette høres tilforlatelig ut: Regjeringen understreker at det ikke er en vetorett de skal innføre, til tross for at det er det Arbeiderpartiet har programfestet.

Men for alle som mener at det er viktig at vi har skoler som utgjør et alternativ til den offentlige skolen, bør dette gi grunnlag til stor bekymring. Spesielt også fordi Brenna i en pressemelding om endringer i friskoleloven sier rett ut at dette gjøres for å styrke lokale folkevalgtes mulighet til å si nei til nye friskoler.

Hvordan de kan påstå at dette ikke er en vetorett, er vanskelig å forstå. Forslaget gjør det uforutsigbart for friskolene, det skaper usikkerhet for familier som ønsker et alternativ og det polariserer skoledebatten. Det er trist, for alle som både ønsker og trenger noe annet enn det den offentlige skolen kan tilby dem.

Ifølge kunnskapsministeren er målet med endringene å styrke den offentlige skolen. En god offentlig skole er et gode for alle. Det er vi alle enige i. Men hvordan blir den offentlige skolen bedre av at friskolene får det dårligere? Skolepolitikk er ikke et nullsumspill.

På første skoledag er det ikke bare førsteklassingen som er spent på hvordan det skal gå. Mammaen og pappaen til poden som skal starte en ny epoke i livet har også hodet fullt av tanker og spørsmål. Også de gleder seg og er spente. Hvordan vil det gå med den lille skatten? Vil han trives? Vil hun få venner? Vil læreren ha nok tid til å være der for vårt barn?

Det er vi som foreldre som kjenner barna våre best og vet hva de trenger. Jeg håper derfor at vi for framtiden heller kan få diskutere hvordan vi som samfunn kan sikre en god skole for alle, hvor alle blir sett og hvor alle får utvikle seg. For det er det som er interessant og det er det som er viktig. Ikke hvilken skole den enkelte elev går på.