En splittende bibeloversettelse

Styret i Bibelselskapet har nylig fattet endelig vedtak om formuleringen av Joh 3,16 i dets nye bibeloversettelse (Bibel 2024). Der er ordet «fortapt» byttet ut med «tapt».

Jeg har i min artikkel i Dagen 14. desember rettet kritikk mot denne endringen og skal ikke gjenta den her. Men jeg vil gjerne få avslutte min dialog med generalsekretær Øyvind Haraldseid med noen kommentarer til hans innlegg i Dagen 16. desember.

Det ser ut til at Bibelselskapet er i ferd med å sky ordene fortapt/fortapelse.

Norsk Bibel gjengir i Matt 7,13 Jesu tale om å unngå å gå på «den brede veien som fører til fortapelsen». Bibel 2024 bruker «ødeleggelsen» istedenfor «fortapelsen». I Norsk Bibel står det i 2 Pet 3,7 om en dag «når de ugudelige mennesker skal dømmes og gå fortapt». Bibel 2024 bruker «gå under» framfor «gå fortapt».

Det er da oppsiktsvekkende at Haraldseid i sin artikkel kan påstå at disse nye ordene ikke innebærer noe annet enn «fortapelse»! «Gå fortapt» er en fullt mulig og språklig forsvarlig oversettelse av det greske verbet apollymi. Hvorfor vil han ikke bruke dette ordet her, når det i lys av Bibelens samlede åpenbaring er mer dekkende enn alternativene?

Fortapelse er et innarbeidet begrep i kirkene og brukes om en varig tilstand under Guds vrede. Ordene «tapt», «ødeleggelse» og «gå under» svekker alvoret i Jesu forkynnelse og i Guds dom over dem som forkaster hans frelsesvei. Bibel 2011 bruker for øvrig fortapt/fortapelse både i 1 Kor 1,18 og 2 Pet 2,1. Hva blir det til i Bibel 2024?

Å fjerne fortapelsen fra «Den lille bibel» vil bli oppfattet som et sterkt signal om at læren om fortapelsen er i ferd med å bli forlatt av kirken.

«Jeg er veldig glad for at vi nå ikke lenger skal gå fortapt», var Bjørn Eidsvågs reaksjon. Jeg tror mange, både i og utenfor kirken, vil dele denne begeistringen. Ikke få prester og forkynnere vil tilpasse seg, slik at muligheten for å gå fortapt ikke blir forkynt. Og det som ikke blir forkynt, forsvinner fra folks virkelighetsoppfatning.

Resultatet kan bli at stadig flere vandrer på den brede vei mot fortapelsen med god samvittighet og kirkens tause godkjennelse.

Skulle ikke Bibelen hjelpe oss til å forstå?

De som er ansvarlige for en bibeloversettelse, må være bevisst på at Ordet er Guds viktigste nådemiddel. Ordet er Den hellige ånds redskap. Det er et tveegget sverd som frambringer både syndserkjennelse og tro på den Kristus som har sonet våre synder og satt oss inn i samfunn med Gud av bare nåde.

Ordet alene skal være rettesnor for tro, lære og liv, sa reformatorene. Men da må Bibelen få være Guds ord, ikke ord som er tilpasset folkelige eller teologiske moteretninger.

Å erstatte «fortapt» med «tapt» framstår for meg som et lite gjennomtenkt benkeforslag. Det kan da ikke være et endelig vedtak?

Ubesvart spørsmål vedrørende nyoversettelse av Joh 3:16

Mange har kritisert oversettelsesprosessen for å være lukket. Store endringer blir gjennomført uten å være legitimert gjennom åpen drøfting. Helt fra starten i 1816 har Bibelselskapet ønsket å samle bredden av norske kirkesamfunn. Det er bedre å utsette reformen enn å vedta endringer som virker splittende.