En splittet verden med felles mål

Ved årsskiftet 2022–2023 gikk verden inn på en lang oppløpsside. Vi er nå over halvveis i perioden for å nå bærekraftsmålene. De ble vedtatt av et samlet FN i 2015. De skal oppnås i 2030.

De 17 bærekraftsmålene setter rammer for hvordan FN-landene ønsker at verden skal utvikle seg. Dette rammeverket gjelder ikke bare utviklingsland, eller land i vesten. Det omhandler faktisk alle land, og det inkluderer også det vi har felles, som utviklingen av verdens havområder.

Hvor bor håpet?

Målet er en bedre verden, hvor ekstrem fattigdom er utryddet, der alle barn får gå på skole, hvor alle har mulighet til å få seg mat på bordet og en anstendig jobb, og hvor arbeidet mot klimaendringer blir satt i høysetet.

FNs land har i sin klokskap sett at alle disse tingene er gjensidig avhengig av hverandre. Og at man ikke når målene om ikke alle land forplikter seg til å bli med.

Skremmende midtveisevaluering

Men hvordan står det så til om vi skulle evaluert status midtveis? Enkelte vil hevde at det knapt kunne vært verre. Og det verste er kanskje at vi ikke lenger kan være helt sikker på at alle land egentlig prioriterer å nå disse målene. Putins angrepskrig mot Ukraina kom i kjølvannet av to år med pandemi. Mens det var optimisme å spore før pandemien, så ser vi nå at den er vendt til pessimisme.

Hvis vi ser på målet som handler om å utrydde ekstrem fattigdom, så var det før pandemien en optimisme knyttet til at vi hadde mulighet til å nå målet. Antall mennesker som lever for under 20 kroner dagen økte under pandemien. Samtidig ble millioner av barn holdt utenfor skolen av frykt for viruset. Med krigen i Ukraina har verdens matvarepriser og drivstoffpriser økt, noe som igjen går ut over verdens fattigste.

Når verdens nasjoner må prioriterer å øke forsvarsbudsjettene sine, så går det ut over midler til bistand for de aller fattigste. Vi ser at bistandsbudsjettene reduseres kraftig i enkelte europeiske land. Og vi så sist høst at heller ikke den norske regjeringen med bistand fra Sosialistisk Venstreparti klarte å opprettholde det de hadde lovet i sine partiprogrammer, om at en prosent av BNI skulle gå til bistand.

Veien ut av fattigdom starter første skoledag

Samtidig ser vi også at menneskerettighetene er under press i mange land. Jenter får ikke utdanning når Taliban kom tilbake til makten i Afghanistan. Og i mange land hvor Strømmestiftelsen jobber, får ikke befolkningen lenger en stemme når nye makthavere kommer på plass.

I løpet av de siste få årene har vi opplevd flere kupp i Burkina Faso og Mali, og vi har sett at militære har tatt makten fra en demokratisk valgt leder i Myanmar. Når folk ikke får bestemme over sin egen fremtid, og blir ufrie, så vil det bli vanskeligere å nå bærekraftsmålene.

Antall land som nå har fått ikke-demokratisk valgte ledere er stort. Og protestene mot demokratiske institusjoner, slik som i Brasil nå i januar, er skremmende for oss som mener at folks vilje skal bli hørt.

Russlands og Kinas innflytelse i Afrika øker. Vi går mot en mer splittet verden igjen. Og da må vi stille oss spørsmål om statusen for våre felles bærekraftsmål.

Håp i sikte

Selv om vi er forsinket med å nå bærekraftsmålene, så er det likevel håp i sikte. Akkurat nå, har trolig antall mennesker som lever i ekstrem fattigdom begynt å synke igjen, etter år med pandemi.

Verdens ledere ble i desember enige om en ambisiøs avtale for å verne verdens natur.

På mine reiser til våre prosjekter, møter jeg mange enkeltmennesker som får et bedre liv. Jenter som får seg utdanning og ungdom som får en jobb. Vi kan aldri slutte å verdsette hvor mye det betyr for det enkelte mennesket.

Samtidig ser vi også at det internasjonalt er stadig flere bedrifter, næringsliv og filantroper som forplikter seg til å støtte arbeidet med å nå bærekraftsmålene. Filantroper, som Bill Gates, som har tjent mange penger på sine IT-investeringer, velger å donere storparten av sine opptjente midler til gode formål. Og dette nettverket av filantroper blir større og større.

I Strømmestiftelsen er vi også takknemlig for alle de nordmenn som hver måned gir av sin skjerv til vårt arbeid i verdens fattigste land, eller som støttet arbeidet til de mange organisasjoner som arbeider med flyktninger fra Ukraina.

Det er så mange helter i verden, som aldri gir opp håpet om at verden skal bli bedre, at fattigdommen skal bli bekjempet og at folk skal få mat på bordet. Det gir håp for en bedre verden, også i 2023.