Én ting alle kan gjøre for de sultne

Fire katolske kamerater fortalte i forrige uke i Dagen om at de faster i adventstiden. For mange nordmenn fremstår dette høyst merkelig. Den gamle kirkelige tradisjonen for at advenstiden er fastetid, er for lengst glemt. Tvert imot forbinder det store flertallet også ukene før jul med fest og velfylte bord.

Inflasjon og prisvekst har riktig nok ført til at mange også her til lands er mer bevisste når de er ute og triller handlevogn. Matprisene har økt med 12,1 prosent i løpet av et år, meldte Statistisk sentralbyrå tidligere i høst.

For nordmenn flest er likevel avstanden fortsatt stor til dem som virkelig merker de dramatiske konsekvensene av eksploderende matpriser og truende tørke.

Bare i Somalia står 6,7 millioner mennesker overfor akutt usikker matforsyning nå i desember, ifølge FN. Med andre ord angår det flere enn hele Norges befolkning. Andre land kommer i tillegg, både i Øst-Afrika og flere steder. Neste år kan det bli rekordstor hunger i Sentral- og Vest-Afrika, advarte FN i forrige uke.

Verdens matvareprogram, som fikk Nobels fredspris i 2020, tegner et dystert bilde:

1. 345 millioner mennesker i 82 land står overfor akutt matusikkerhet – opp fra 282 millioner ved begynnelsen av året.

2. Opptil 50 millioner mennesker i 45 land er på randen av hungersnød og risikerer å bli veltet uten humanitær støtte.

3. Om lag én million mennesker er i akutt fare for å dø av sult i henholdsvis Somalia, Afghanistan, Etiopia, Sør-Sudan og Jemen. Det er ti ganger mer enn for bare fem år siden.

4. 60 millioner barn står i fare for å bli akutt underernært innen utgangen av 2022, sammenlignet med 47 millioner i 2019.

Problemet er ikke at verden produserer for lite mat. Det finnes mer enn nok til å mette alle, men fordelingen er skjev. Og det gjør at mye mat aldri blir spist.

– Å redusere matsvinn er en enkel måte å få slutt på global sult, sier spesialrådgiver i Verdens matvareprogram, Elizabeth Nyamayaro, til Bistandsaktuelt.

Til sammen legger 828 millioner mennesker seg sultne hver dag, ifølge spesialrådgiveren. Det er et tall ingen av oss greier å fatte. Like opplagt er det at ingen av oss kan mette alle disse munnene på egen hånd.

Det betyr likevel ikke at det er umulig å bidra til å gjøre situasjonen bedre.

En viktig del av samtalen er ifølge Nyamayaro hvordan man skal adressere ødelagte matsystemer.

– Vi vet at en tredjedel av tapet skjer på dyrket land og jordbruk. Vi vet også at enkeltpersoner har et stort ansvar fordi mye av matsvinnet skjer på kjøkkenet vårt. Vi kaster mer mat enn det vi trenger for å brødfø antall mennesker som er sultne, sier hun.

Den som har mye av noe, kan unne seg å være kresen. Det er ingen tvil om at tidligere generasjoner nordmenn, som hadde erfart hva det vil si å mangle mat, ville vært forferdet over hvor mye fullt spiselig mat som blir forkastet i dagens Norge.

Det kan være gode grunner til å tenke over om vi har fått for lav terskel for å kassere mat. Det er også grunn til å tenke over om det finnes kreative måter å gjøre seg bruk av matvarer som ikke lenger er like fristende, men likevel er fullt spiselige.

Den viktigste løsningen er imidlertid å planlegge bedre hva vi faktisk trenger før vi handler. Da sparer vi penger - som vi også kan gi av til dem som mangler mat.

Omsorgen for de sultne er sterk i Bibelen. Den hellige skrift er blitt til i et område og en kultur der man var velkjent med hungerens brutale realitet. Jesus identifiserer seg så sterkt med de som var sultne og tørste at han sa det var ham man var god mot ved å hjelpe dem.

Den utfordringen trenger vi å ta inn over oss når vi lever i et land der der det fortsatt er overflod på mat, selv om den er blitt dyrere.