Debatt
En ting er jeg helt sikker på: Gud håndplukker foreldre til slike barn
NRK nyheter for Oslo og Viken 26.10. startet med bildet av politibiler og drap i Drammen. Og jeg tenkte: Hvordan vil nyhetssendingene bli om noen år om alle drap regionalt og lokalt skal og må dokumenteres? Blir det plass til andre nyheter? Enkelte drapssaker har jo allerede blitt føljetonger.
Litt lenger ut i sendingen kom det jeg innerst inne hadde håpet: «Nå skal vi til en pressekonferanse, ikke av den helt vanlige sorten som ofte har mye dårlige nyheter.
Annonse
Denne pressekonferansen i Fredrikstad har bare hyggelige nyheter», introduserte programlederen med et lurt smil. Så fikk vi møte især en, som var hovedperson, men også glimtvis andre psykisk utviklingshemmede, blant dem folk med Downs som produserte eplesaft fra folks eplehager.
Vi vil da mye heller se slike live-opptak, men den dårlige nyheten er at samfunnet ikke vil ha de fargerike, unike og sprudlende psykisk utviklingshemmede; de genuint kjærlige Downs-barna som aldri vil finne på å pønske ut et drap.
Ingen av oss vil ha de dårlige nyhetene, men fordi verden ligger i det onde, og blir stadig mer og mer eksplisitt ond, tvinges vi mer og mer til å måtte ta dem inn. Det er det vi tilbys.
På grunn av at aviser og tv har blitt så overfylt med menneskelig ondskap, lanserte svenske Aftonbladet for noen år siden «Goda nyheter» som motvekt. Redaktøren Ehsan Fadakar sa da: «Når man leser aviser, får man inntrykk av at alt går galt. Det er terror … og drap … Vi skal vise at verden ikke bare er elendig.»
Det sier ikke så lite når man har innsett nødvendigheten av å ta slike motgrep.
Endringene i bioteknologiloven gjør det enklere å avdekke hvorvidt et foster har Downs syndrom. FHI skriver:
«Det er rimelig å anta at disse nye rutinene vil påvirke andel levendefødte barn med Downs syndrom i Norge i årene som kommer. I Danmark har alle gravide kvinner fått tilbud om fosterdiagnostikk fra 2004, og NIPT ble innført der i 2017. Der har en sett en markert nedgang i andel levendefødte barn med Downs syndrom. I 2004 var det i Danmark 61 levendefødte barn med Downs syndrom og i 2019 var det 18. Andelen falt fra 9,4 per 10.000 i 2004 til 2,9 per 10.000 i 2019.»
En ting er jeg helt sikker på; at Gud håndplukker foreldre til slike barn.
Nyheter om folk med Downs som sprer spontan glede i en verden som mer og mer går av hengslene, er til glede for alle, men samfunnet legger ikke til rette for at de skal få leve.
Annonse
«Dette er i tråd med Danmarks nasjonale mål. Innen år 2030 skal det ikke fødes barn med Downs syndrom. Disse skal være utryddet innen den tid», skrev Kjersti og Marte Wexelsen Goksøyr i Aftenposten, 28. des. 2011 (sist oppdatert 10. juli 2015).
Og Norge dilter jo etter sine nordiske granner. Men det er underlig at man legger til rette for å utrydde det presumptivt gode når man har så store nasjonale omkostninger med det onde!
Artikkelen het: «Vi er utrydningstruet!» der de skrev: «Dersom mistanken om Downs syndrom blir bekreftet vil 'behandlingen' være en senabort så sent som i uke 20 av svangerskapet. I uke 24 blir barnet regnet som levedyktig. Kan dette betegnes som drap? Er det noen fostre som ikke har den samme beskyttelsen som andre? Er vi ikke ønsket? Jeg er selv en kvinne med Downs syndrom. Jeg er ikke syk, jeg har et ekstra kromosom i mine celler.»
Eller som samme Marte spurte i Vandrehallen i Stortinget samme år: «Har jeg ikke rett til å leve?»
Hvor er logikken? De er bare litt annerledes, truer ikke noen, skaper ikke krig. Enkelte, som Marte (f. 1982) blir debattant, skuespiller og skribent, og fikk i 2011 som eneste norske kvinne til da Bjørnsonprisen sammen med lege Ola Didrik Saugstad. Siden har hun skrevet bøker og fått mange andre priser.
En ting er jeg helt sikker på; at Gud håndplukker foreldre til slike barn, både fordi de er egnet, men også for alt det de vil få lære av disse barna. Men da må jo samfunnet la dem få leve, og leger og politikere må heie mødrene fram. Verden er da ond nok fra før.
«Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!» sier Jesus midt inn i en forvridd samfunnsutvikling som tvinger fokus mer og mer inn på det onde, men gir stadig grønnere lys for å utrydde det gode.
