En tørkekrise som kunne vært unngått

Halvparten av Somalias befolkning på over tolv millioner trenger humanitær hjelp. Tre millioner mennesker står akkurat nå i akutt fare for å miste livet.

Allerede meldes det om dødsfall, og det er barn og syke som dør først. To sesonger på rad har vært uten regn på grunn av værfenomenet El Niño og klimaendringer. 5. mars erklærte presidenten nasjonal katastrofe.

Det er lenge siden Verdensbanken slo fast at for hver dollar som går til forebygging, kan det internasjonale samfunnet spare seks dollar i nødhjelp. Likevel skjer det samme gang på gang: Pengene kommer først når bildene av utmagrede barn ruller inn over oss. Og ofte er det alt for sent.

La oss se på det livsviktige drikkevannet. Det er vann nok til alle i verden – likevel mangler 663 millioner mennesker tilgang til rent vann.

Det finnes i dag både teknologi, kunnskap og økonomi til å forhindre den kritiske vannmangelen som fører til at millioner av mennesker lider. Mål nummer seks i FNs bærekraftsmål er at alle skal ha rent vann og gode sanitærforhold innen 2030. Dette målet er fullt mulig å oppnå.

Vi ser at land med små ressurser prioriterer arbeidet med drikkevann og gjør store framskritt. Men befolkningsvekst, konflikter, korrupsjon og lav økonomisk vekst stikker kjepper i hjulene.

Det internasjonale samfunnet må ta ansvar for den økonomiske hjelpen, for å sikre at de utsatte landene gjøres i stand til selv å takle tørkeperiodene. Det vil innebære store kostnader, men på sikt kunne redde millioner av liv.

Dessuten vil det være en langt bedre økonomisk investering enn de akutte krisetiltakene som stadig settes inn.

I Somalia ser vi eksempler på nettopp dette. Et vanntårn Kirkens Nødhjelp har bygget i landet, har blitt ekstra viktig nå under tørken. Langt flere mennesker enn vanlig har nå dette vanntårnet som sin eneste vannkilde. Dette fører til at flere får vann og folk slipper å flykte, selv om tørken er alvorlig.

I tillegg til bærekraftig brønnboring i en ganske annen skala enn den vi ser i dag, er avsalting av sjøvann en teknologi som for alvor har skutt fart de seneste årene.

Land i Midtøsten har for lengst begynt å avsalte sjøvann i stor skala. Fremst ligger Israel. Rundt halvparten av alt ferskvann som landet bruker, kommer fra slike anlegg.

Med sin omfangsrike kyst, vil et land som Somalia i stor utstrekning kunnet nyttiggjort seg av denne teknologien. Somalias vannressurser har blitt lite utviklet de siste 25 årene på grunn av konflikter og svak statlig styring.

Politisk vilje, internasjonalt samarbeid og en langt bedre fordeling av ressursene, er helt nødvendig for å kunne løse fremtidige kriser og konflikter relatert til vann på en fredelig måte.

Vi kan ikke fortsette den stadige og akutte brannslukkingen når tørke og sult oppstår. Det er ikke bærekraftig, det tar liv og det er for dyrt. Så dyrt at vi ser at nesten alle kriser i verden i dag blir underfinansiert.

Skal vi ha noe håp om å nå FNs bærekraftsmål med sikkert vann til alle, må vi komme i gang med forebygging som monner.