En tro som kan forsvares

Noen av de siste dagers nyheter viser hvilket krysspress klassisk kristen tro møter i vår tid.

På den ene siden har vi alternativbølgen, prominent representert ved prinsesse Märtha Louise.

På den andre siden har vi fortellinger som den vi i går formidlet fra den tidligere katolske presten Rudi Kessel. Han mistet troen på Gud og frasa seg sin ordinasjon.

På den ene siden dreier det seg om en luftig spiritualitet, som foregir å møte menneskers behov, men uten forkynnelse av absolutter av noe slag.

På den andre siden handler det om en mer sekulær kritikk av kristendommen som anklager den for å være rotfestet i svermeri og fantasier.

Enkelt sagt kan det se ut til at kristendommen fra en kant anklages for å være underåndelig, mens den på en annen front fremstilles som overåndelig.

Til tross for at innvendingene mot tradisjonell kristen tro synes diametralt motsatte, har de noe viktig til felles. De bunner i en manglende erfaring av troens sannhet.

Mens noen løser dette ved å oppsøke andre former for spiritualitet, beveger andre seg i mer rasjonalistisk retning.

Hva skal så den kristne kirkes svar være?

Først og fremst er det er viktig å lytte.

Den anglikanske teologen John Stott ble kjent for uttrykket «dobbel lytting». Han oppfordret til å lytte til samfunnet vi lever i for å forstå hvordan samtidens mennesker tenker og opplever tilværelsen.

Samtidig oppfordret han til å lytte til Bibelen – for å finne Guds svar på livets dypeste spørsmål.

Vi bør ikke bryskt og lettvint avfeie verken de som søker til alternativ spiritualitet eller de som opplever at kirken ikke gir intellektuelt holdbare svar.

Verken uåndelighet eller anti–intellektualisme er kristne idealer.

Vi bør la oss utfordre til å tenke etter om det er sider ved menigheters og kristnes liv og virke som trenger korreksjon. Har mennesker grunn til å oppleve at de ikke blir tatt på alvor som åndelig søkende eller ærlig tenkende?

Både Bibelen og hele den kristne kirkes historie avspeiler en veldig bredde av åndelig erfaring og dyp refleksjon over livets største spørsmål. På forskjellige måter kan ulike kristne tradisjoner stå i fare for å avskjære seg fra deler av denne rikdommen. Vi bør ikke gjøre oss smalere enn Gud har gitt oss anledning til å være.

Men vi skal samtidig trekke grensene der Guds ord trekker dem.

Kontakt med de døde er beskrevet i Det gamle testamente, men vi advares på det sterkeste mot å gi oss inn på dette.

Nyåndeligheten åpner for manipulasjon av mennesker og lefling med åndskrefter. Det må vi ta avstand fra.

Svaret ligger i å søke Kristus og få del i kraften som ligger i hans navn.

Intellektuelle utfordringer må vi møte åpent, men også med en bevissthet om at vi stadig risikerer å overvurdere vår egen forstand.

Viljen til å lytte til menneskers spørsmål må ledsages av en like klar vilje til å lytte til Guds ords svar.

Krysspresset fra nyåndelighet og gudsfornektelse kan ses som en fare, men også som en mulighet.

Det gir mulighet til å kommunisere tydeligere hva kristen tro bygger på og dreier seg om.

Da må vi også være realistiske. Kristentroens sentrum er en korsfestet frelser. Det vil alltid være et anstøt, både for menneskers religiøse følelser og eksistensielle tanker.