En ung jente venter barn

I vårt hjemlige Norge står vi dessverre midt oppi to vanskelige situasjoner nå. Vi har fått en økning i koronasmitte igjen. Og samtidig som vi må være mer hjemme, er strømprisene blitt så høye at mange naturlig nok både kvier seg for å varme opp huset sitt, og har reelle utfordringer med å betale strømregningene.

Etter flere års økonomisk og helsemessig opptur er det nå mange som naturlig nok er mer bekymret for morgendagen.

Krisen i Sahel

De foregående to ukene har jeg vært på mitt første utenlandsbesøk som fersk generalsekretær i Strømmestiftelsen. Jeg har besøkt de tre vestafrikanske landene Mali, Burkina Faso og Niger.

Til sammen er dette land som har landområder som dekker over åtte ganger Norges størrelse. Men på grunn av ørkenutbredelse fra Sahara i nord, er det kun noen mindre områder rundt elver eller i sør som er reelt beboelige for større befolkningsgrupper. I disse områdene bor det til sammen nærmere 66 millioner mennesker.

Når vi hører om Vest-Afrika hører vi ofte om terrorisme og stadige uroligheter mellom ulike befolkningsgrupper som kjemper sitt livs kamp for beiteområder som blir mer og mer utsatt for ørkenspredning.

Vi hører også om statskupp og store fredsbevarende operasjoner fra FN og EU, hvor også Norge bidrar.

Både ørkenspredning og frykt for terror gjør at mange lever veldig mye tettere enn for få år siden. I Burkina Faso alene, er over en million mennesker på flukt internt i landet på grunn av terror, og en tidvis uutholdelig varme og klimaendringer gjør at stadig større deler av Mali og Niger er ubeboelige.

Midt oppi dette lever det helt vanlige mennesker med sine bekymringer for morgendagen. Noen av bekymringene er de samme som vi har i Norge. Korona er selvsagt en av våre felles bekymringer. Men mens stadig flere av oss har fått tilbud om dose nummer tre, er under to prosent av befolkningen i disse tre landene ferdigvaksinert med to doser.

Det som likevel er en veldig tydelig forskjell mellom våre land er hvor mange unge mennesker som bor i de tre Vest-Afrikanske landene.

Den såkalte median-alderen angir hvor vi kan dele befolkningen i to etter alder, slik at det er like mange enkeltpersoner i den yngre gruppen som i den eldre gruppen.

Medianalderen i Mali, Burkina Faso og Niger er henholdsvis 17, 18 og 14,8 år. Det betyr at i Niger er halvparten av befolkningen under 14,8 år. I Norge har vi en større andel eldre, noe som medfører at halvparten av Norges befolkning er over 40 år.

Hvis vi prøver å forestille oss hva det betyr å ha en slik ung befolkning som våre tre vestafrikanske land, så betyr det at det må være et enormt stort skoletilbud til alle barna. Samtidig er behovet for nye jobber til en ung befolkning nesten umettelig.

Preget av mange år med uro, en dårlig utdannet befolkning, få varer å eksportere og en stat med få penger, så havner derfor Niger nederst på FNs indeks over menneskelig utvikling. Norge topper denne statistikken.

Strømmestiftelsen og mange andre bistandsorganisasjoner jobber derfor utrettelig med å tilby skolegang til barn som ikke har fått begynne på skole. Vi har egne program for yrkesutdanning av ungdom.

Og vi har tusenvis av kvinner som deltakere i våre spare- og lånegrupper, hvor kvinnene, som ofte ikke har gått på skole selv, får litt grunnleggende undervisning.

I tillegg får de kompetanse i økonomihåndtering slik at de kan håndtere egen småskala business. Vi når likevel kun et fåtall. Behovet er enormt.

Og siden vi nærmer oss julen. Jentene i Niger er ofte også veldig unge mødre. I snitt får hver kvinne i Niger sju barn, og 80 prosent av dem er gift før de er 18 år. Hver og en av dem har derfor selvsagt mange bekymringer om hva slags liv deres barn skal få, om de vil få mat, husly, utdanning og jobb i et land som ikke har det samme sikkerhetsnettet som velferdsstaten Norge gir oss.

Bekymringene er reelle, og vi i Strømmestiftelsen vil gjøre det vi kan for å gi dem en vei ut av fattigdommen.