En ungdomstid til bekymring

I mai kom Verdens helseorganisasjon (WHO) med en studie som omfattet unge i alderen 11-15 år fra 45 land, deriblant Norge.

Rapporten viste blant annet at 31 prosent av jentene følte seg overvektige, mens kun 16 prosemnt er overvektige. At så mange baler med et negativt selvbilde er ikke bare trist.

Det er også urovekkende med tanke på risiko for problemutvikling knyttet til psykisk uhelse og lidelser.Én av fire i undersøkelsen opplever søvnproblemer, irritasjon og nervøsitet. Problemene blir verre med alderen.

I Norge øker forskjellene og koronasituasjonen har påført oss endringer vi foreløpig ikke aner konsekvensene av. Denne uvissheten koblet med en allerede negativ utvikling slik den fremgår i WHOs studie gir grunn for bekymring. Risikofaktorene for dagens ungdom står i kø.

Økende individualisering og mer press og stress gjør det vanskelig å navigere i en allerede krevende ungdomstid. Bruken av sosiale medier speiler menneskers opplevelse av seg selv.

Presset om at man skal lykkes på alle nivåer er sterkere enn før. Vi kan hele tiden bli bedre versjoner av oss selv og er vår egen lykkes smed. Mer enn 1 av 10 av ungdommene i undersøkelsen opplevde nettmobbing minst én gang de siste par månedene.

Gutter og jenter gir ofte uttrykk for vansker på ulike måter. UngiDag-utvalget påpeker at jenter objektivt sett utsettes for flere belastninger.

Kravene til kropp og utseende er strengere og kommuniseres mer massivt til jenter, noe som kan henge sammen med blant annet spiseforstyrrelser. Jentene skal være flinke, morsomme, søte og sexy, men ikke dominerende eller store.

Noen av forventningene til gutter er at de skal være store og sterke, være bråkete og ta mye plass, men ikke vise følelser. De trange og stereotypiske rammene bereder ikke akkurat grunnen for fri utfoldelse og en ubekymret ungdomstid.

Kun 28 prosent av ungdommene i den nye WHO-studien likte seg godt på skolen. Skolen er en av de viktigste arenaene for faglig og sosial læring. Et læringsmiljø som fremmer mestring, utfoldelse og gode relasjoner mellom barna beskytter den psykiske helsen.

Trivsel er en avgjørende faktor, og sosial støtte og konkrete tiltak må til. Vi må gjøre mer for å skape miljøer som bygger ungdommene opp og som ruster dem for voksenlivet.

På mange måter er funnene i undersøkelsen en varslet utvikling – mange har lenge vært urolige for en dårligere psykisk helse i befolkningen og sett det som en folkehelsebekymring. Når det rammer ungdommene så tidlig i livet må vi ta grep og agere på kunnskapen vi har. For det er mulig å lette byrden ved å være ung. Vi vet mye om hva som hjelper.

Vi kan for eksempel innføre strengere markedsføringsregler og bedre håndheving i håp om å bidra til sunnere idealer. Vi kan sørge for gratis leksehjelp og styrkede mobbe- og ekskluderingstiltak.

Vi kan utjevne sosialt ved å øke barnetrygden og tilby flere muligheter til en aktiv og nærende fritid. Kommunene kan legge opp gode og planmessige folkehelseprogrammer.

Samfunnet blir stadig mer komplekst og utviklingen går hurtig. Alle fødes med et visst nivå av genetisk sårbarhet, men stress og psykiske helseplager må også forstås ut ifra de sosiale gruppene man tilhører. Livssituasjonsfaktorer som fattigdom, helse, rus og kriser preger den psykiske helsen.

Selv om veldig mange barn og unge har det veldig bra må vi ta med oss kunnskapen om de som sliter videre til en praktisk politikk som fungerer.