En utilbørlig sammenligning

Ferdinand Wyller (Dagen 30.3) kommer i skade for å sammenligne Cubakrisen med dagens russiske krig mot Ukraina. Men det er to helt ulike situasjoner.

Khrusjtsjovs rakettbase på Cuba var ment til å angripe USA. I 1960-årene, som var hans velmaktstid, erklærte han at kommunismen (les Sovjet-systemet) kommer til å være enerådende over hele verden. Og basen på Cuba var et framstøt for å eksportere den til det amerikanske kontinent.

NATO er en defensiv allianse, som ble til nettopp i møte med Sovjets trussel. Og landene som har tilhørt den eks-sovjetiske blokk har sluttet seg til denne allianse, for å unngå å havne under russisk herredømme igjen.

Noen land, som for eksempel de baltiske, har allerede under tsar Peter den store opplevd det russiske herredømme. Dagens Russlands aggressive politikk føyes til i et mønster som kan føres tilbake nettopp til Peter den store. I tidens løp har de ideologiske motiveringer vært ulike, men målet har vært det samme; ekspansjon på bekostning av andre land.

I sitt innlegg skriver Ferdinand Wyller at saken har to sider. Personlig ser jeg bare en side: Det ukrainske folk som kjemper heroisk mot en tyrann som leder en overkamp. Det ukrainske folk ønsker å bestemme over sin eget skjebne og ikke igjen, bli Russlands drabant.

Vi ser en tyrann som ikke fører krig bare mot den ukrainske stat, men mot selve det ukrainske folk. Dette er folkemord. Men Russlands framstøt er rettet mot hele vår vestlige sivilisasjon. Derfor må vi ikke la ukrainerne kjempe alene.