En vitenskap på leirføtter

Dagens reportasje 20. april fra menigheten Samfundets skole i Kristiansand, var både interessant og skremmende. Den viste tydelig hva slags samfunn vi er på vei inn i.

Rektor Brynjulf Korsmo kunne fortelle om varsel om utvidet tilsyn fra undervisningsdirektoratet. Årsaken er blant annet undervisning om at det var Gud som skapte alt på seks dager.

Direktoratet påpeker at skolen med dette setter Bibelen over vitenskapen i sin undervisning.

Korsmo er svært urolig for at resultatet av tilsynet kan bli krevende for skolen.

Det kristne verdensbildet og troen på skapelsen skal tydeligvis nedkjempes ved forbud, så skolen er en viktig kamparena.

Et interessant spørsmål blir da om sannheten er å finne i vitenskapens teorier, og om de er i samsvar med det elektronmikroskopene og fossilfunnene viser.

Alt startet med det som kalles Big Bang, og som ingen kan forklare opphavet til. En ubegripelig enorm eksplosjon utgikk fra ett punkt med en voldsom kraft, og et univers ble skapt som stadig utvider seg som en ballong som blåses opp.

Samtidig ble også materien, energien, tiden, rommet og naturlovene skapt, som ved et stort under.

Opphavet til det enorme som skjedde fra et bestemt øyeblikk, ligger utenfor all vitenskapelig forståelse. Det peker mot et skapelsesøyeblikk, og dermed også mot en intelligent skaper. Det er et før og etter.

Det er videre et faktum at universet og jorden er fantastisk fininnstilt for menneskelig liv, med en såkalt «finetuning».

Man har funnet over 150 hårfine betingelser for liv på vår klode.

Mange fremstående forskere har forundret seg over dette tydelig designede, som hever seg over alle tilfeldigheter.

Professor Glenn-Peter Sætre ved Institutt for bioforskning skriver i sin bok «To kjønn», som kom ut for et snaut år siden: «Livet oppsto for cirka 3.5 millioner år siden.» Så følger antakelsen om at det første livet var en encellet bakterie som krøp rundt på havbunnen og fikk næring fra det enkle plantelivet.

Det samme hevdes i Element 8, en lærebok i biologi for 8. trinn fra Gyldendal.

Det er bare en stor hake ved det. Påstanden er ikke sann. Liv kan ikke oppstå spontant fra livløs materie. Dette beviste Louis Pasteur allerede i 1860, og Institutt for bioforskning sier det slik i en internettartikkel:

«Liv oppstår ikke spontant. Enhver celle kommer fra en annen celle.»

Men kjenner ikke professoren ved instituttet til dette, eller skriver han det mot bedre vitende? Det blir spørsmålet.

Det er en kjent sak at det trengs 60 proteiner for å produsere et nytt protein, og det må også eksistere et DNA som har oppskriften til det.

At en levende bakterie med DNA, ATP-syntase-energimotorer, opptak av næring og væske, fordøyelse/utskilling og formering skulle oppstå spontant, er bare absurd. Det er desinformasjon.

Bakterier beveger seg dessuten ved hjelp av flageller og flimmerhår/cilier, og nanosmå motorer driver dem med sine flere tusen omdreininger.

(Medisinsk leksikon har interessante artikler om både flagellen og flimmerhår. Hos nettstedet Biocosmos.no kan man dessuten se videoen om energimotoren: ATP – Kraftgeneratoren i cellen.)

Konklusjonen må bli at påstandene om mulig tilfeldig dannet liv her på jorden eller et sted ute i universet, ser ut til bare å være en oppkonstruert vitenskapelig myte. Og påstanden kommer stadig gjennom mediene.

Livets kompleksitet går imidlertid langt utenpå alle vitenskapelige teorier og hypoteser, og gir signaler om en allmektig skaper.

Både i boka «To kjønn» og i «Element 8› hevdes det også at alt som lever, er i slekt. Det sies altså at alt levende er utviklet fra en encellet bakterie. Sætre kaller til og med asketreet og skjæra utenfor kontorvinduet sitt, for våre fjerne slektninger.

Det er kjent at mutasjoner kan gjøre mindre endringer av en art for å tilpasses miljøet. Det er derimot aldri påvist at et nytt organ eller en ny art er utviklet på denne måten. Denne Darwins teori fra boka «Artenes opprinnelse» holder bioforskerne likevel fast ved.

Hver art har imidlertid sine spesialiserte såkalte orphangener, som setter grenser mellom artene og gjør hver art unik. En skapning i kattedyrslekten forblir derfor kun et kattedyr, uansett langt tidsspenn over millioner av år.

De mange funn fra kambriumperioden for cirka 500 millioner år siden forteller den samme historien:

Det er ikke gjort noen funn av fossiler som kan være mellomledd mellom artene. De er alle fiks ferdige, der de fremstår i løpet av fem–15 millioner år. Vi finner ikke de lange utviklingsperiodene som Darwins lære skulle trenge. Artene utviklet seg heller ikke nevneverdig videre gjennom millioner av år.

Livets tre er rett og slett et feilaktig, oppkonstruert ikon.

(Fra Wikipedia: Den kambriske eksplosjon er den plutselige forekomsten av et stort antall komplekse organismer for mellom 543 og 530 millioner år siden.)

Vi ser at viktige fundamenter for påstander om tilfeldig liv og artenes gradvise utvikling, rakner fullstendig. Man står igjen med et knippe av kun påstander og teorier, og forskningen informerer ikke om alle bevisene som taler imot evolusjonslæren.

Vitenskapelig metode krever at teorier skal justeres i henhold til de grunnleggende funn som er gjort. Når dette ikke skjer, er det et svært alvorlig brudd, og noe som Forskningsetisk råd burde se nøyere på.

For de vitenskapelige funn og fakta som er gjort, peker med klar logikk mot spontane, mirakuløse skapelsesøyeblikk, og med det mot en allmektig skaper.

Kilder: Michael Behe «Darwin på retur».

Kjell J. Tveter: Livet – skapelse eller tilfeldighet.

Jostein Andreassen: Artikkel «Astronomien peker på skaperen».

Varsler utvidet tilsyn av skoler eid av menighet