Nok et millionkutt fra regjeringen rettet mot friskolene

Å gi med den ene hånden og ta med den andre, er ikke hederlig, verken for folk flest eller regjeringer.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslo regjeringen å øke kapital- og husleietilskuddet til private skoler med 1,5 millioner kroner.

Kapital- og husleietilskuddet er et tilskudd som skal sikre vedlikehold og rehabilitering av bygg, samt husleie. Begrunnelsen for økningen var høyere prisstigning enn forventet.

Denne uken kom skuffelsen. Regjeringen tar de 1,5 millionene tilbake fra privatskolene, melder Vårt Land. Dette ble resultatet etter forhandlingene mellom Ap, Sp og SV om revidert nasjonalbudsjett.

Så kan en innvende at 1,5 millioner er for lommerusk å regne i nasjonalbudsjettsammenheng. Men for friskoler som allerede kjemper en tøff kamp for å unngå røde tall på bunnlinjen, teller hver krone.

Dette er dessuten ikke det eneste kuttet friskolene har måttet tåle under den rød-grønne regjeringen. Etter at Støre og hans mannskap inntok regjeringskontorene, er posten for kapital- og husleietilskudd redusert fra 113,3 millioner i 2021 til vel 72 millioner i 2022 og 2023.

Det er med dette som bakgrunn at KrFs stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad kaller det siste kuttet «usselt» og «nok et angrep på friskolene» i intervju med Vårt Land.

Regjeringen har ikke endret på beregningsgrunnlaget for tilskudd per elev. Dette er det viktigste tilskuddet og har hjemmel i privatskolelova.

Kapital- og husleietilskuddet som ble etablert og var forsiktig på vei opp under regjeringen Solberg, virker derimot å være på vei nedover under Støre. Samtidig bruker kommunene stadig mer penger på nye skolebygg. Slik blir driften av friskolene stadig mer krevende.

Nå skaper også det lille ordet «vesentlig» ny usikkerhet for friskolene.

I mai ble det kjent at SV og Rødt støtter regjeringens forslag om sterkere kommunal innflytelse når søknader om å starte nye skoler skal behandles.

Kommunene har allerede stor innflytelse i disse sakene. I forbindelse med proposisjon 80L, om endringer i privatskolelova, signaliserer regjeringen like fullt at de vil styrke kommunenes myndighet ytterligere. Dette gjør de ved å si at det nå skal tas vesentlig hensyn til kommunens mening.

Regjeringen understreker riktig nok at dette ikke betyr at kommunene får veto, men bekymringen i friskolekretser er at færre skoler blir etablert i kommuner med friskoleskeptisk flertall, fordi kommunene får enda mer å si.

Friskolene er forankret i foreldreretten, altså foreldres rett til å velge en oppdragelse og utdannelse for sine barn som er i tråd med egen religiøs, moralsk og filosofisk overbevisning.

Dette er nedfelt i internasjonale konvensjoner som FNs barnekonvensjon, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Men friskolene representerer mer enn en rettighet. De er et verdifullt korrektiv og supplement til den offentlige skolen. De bidrar til mangfold og valgfrihet. Tusenvis av barn og unge kan fortelle om gode skoleår på kristne friskoler.

For disse skolene har det vært et prinsipp at tilbudet skal være tilgjengelig for alle og at skolepengene holdes på et så nøkternt nivå at alle foreldre har råd til å sende barna sine dit. Derfor trenger disse skolene forutsigbare og levelige økonomiske rammer.