Enda et krisebudsjett

Torsdag la Støre-regjeringen fram sitt første helt egenproduserte forslag til statsbudsjett. Det skjer i en tid med store utfordringer til skarpe prioriteringer. Og utfordringene har sin årsak i både nasjonale og internasjonale forhold.

Det opprinnelige budsjettetforslaget for inneværende år ble lagt fram av Solberg-regjeringen i en situasjon der pandemien fortsatt skapte uro i økonomi og samfunn og der tiltak mot korona-tilbakeslag på mange samfunnsområder fortsatt krevde bevilgninger.

I dagens situasjon, der pandemien er mer under kontroll og støttetiltak til næringsliv, kultur og frivillighet kan fases ut, kunne det se ut som om Støres mannskap fikk legge fram et budsjettforslag uten å ha milliarder bundet opp til akuttiltak i en unntakssituasjon. Men slik ble det ikke.

Russlands invasjon av Ukraina 24. februar sørget for at regjeringen for tredje år på rad må styre norsk økonomi etter et unntaksbudsjett. Eller skal vi kalle det med det rette navnet: Krisebudsjett.

Regjeringen legger fram et budsjett som tar sikte på å unngå ytterligere renteøkninger og dermed økte priser og presset økonomi for vanlige folk. Kravet om fortsatt strømstøtte blir imøtekommet med over 43 milliarder kroner, i en tid med ekstreme priser på energi.

Et annet område som regjeringen er tvunget til å prioritere er forsvaret. Det har ikke bare å gjøre med følelse av økende trusler fra øst. Men vi har nylig sett hvor sårbar infrastrukturen i energileveransene kan være. Derfor blir deler av forsvaret tilgodesett med ekstra midler til vern av energiforsyningen.

Regjeringen foreslår å utsette store, planlagt samferdelsprosjekter. Det var ventet etter de hintene som er kommet på forhånd om behov for omprioriteringer. Men populært blir det ikke.

Et annet tiltak som heller ikke vil høste jubel, er forslaget fra Støres mannskap om ikke å opprettholde målet om en prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand. Begrunnelsen er at Norges inntekter har økt så mye. Da må jo spørsmålet bli om hvorfor ikke økt norsk rikdom skal føre til økte bidrag til de som ikke er like heldige?

Men regjeringen sørger i hvert fall for å ivareta den politiske korrektheten ved å doble bevilgningene til skeive miljøer.

Forslaget om sterkere beskatning av oppdrettsbransjen og energisektoren er allerede lagt på bordet, og har skapt høye bølger, både i salt- og ferskvann. Men økte inntekter må altså til for å bedre budsjettbalansen.

Regjeringspartiene lovet allerede i valgkampen at de rike skal bidra mer til fellesskapet. Det er i hvert fall et løfte de har klart å holde i en turbulent økonomisk virkelighet, ikke minst med forslaget om økt formuesskatt, økt skatt for de som tjener mer enn 750.000 kroner og økt utbytteskatt.

Det var også knyttet sterke forventninger til regjeringens kilmasatsinger og tiltak for å få fart på det såkalte grønne skiftet. Det er det umulig å komme unna i en hverdag der stadig flere blir påvirket av tildels dramatiske klimaendringer. Og det er tiltak regjeringen må levere på for å ivareta sin grønne troverdighet. Men det spørs om forslag om økt CO2-avgift og økte avgifter for el-biler er tilstrekkelig for å imøtekomme krav fra klimaforkjemperne.

Budsjettkampene blir mange og heftige de nærmeste dagene og ukene. Det er regjeringen forberedt på. De må også være forberedt på at budsjettet vil fortsette velgernes flukt fra den rød-grønne alliansen.

Men den endelige dommen over regjeringens økonomiske opplegg for 2023 faller først når Ap og Sp har greid å samle stor nok oppslutning på Stortinget for å få budsjettforslaget vedtatt en gang før jul.