Debatt
Endring i kirkelige landskap
Det kirkelige landskapet har endret seg så mye de siste årene. Det er ikke til å kjenne igjen. Tidligere var skillet mellom menighetene mye større, særlig mellom frikirkeligheten og Den norske kirke og deres organisasjoner. De gamle læremessig skillene viskes mer og mer ut. Kanskje tiden nærmer seg for at for eksempel mange frikirkelige menigheter like godt kan slå seg sammen?
Tradisjonelle lærespørsmål skyves i bakgrunnen for det store spørsmålet i tiden; synet på homofilt samliv. Det er her skillet nå går i kristenheten. Skillet går mellom konservative og liberale kristne. Dette skillet synes å eksistere i mer eller mindre grad i de fleste menigheter, og skiller og forener kristne på tvers av hvilke menigheter de ellers er med i.
Annonse
Noen kirkesamfunn har blitt oppslukt av denne «nye lære» som sidestiller homofilt samliv med heterofilt samliv. Andre har avvist dette, men kanskje bare for en tid, for et betydelig mindretall presser på for å få til endringer.
Sannsynligheten for at de vil lykkes med det er stor, så lenge man er innstilt på å fortsatt inkludere de som står for dette i menighetsfellesskapet. De som velger en slik linje, og ikke ekskluderer de som fører denne vranglære, vil få betydelig problemer framover. Dette viser etter min mening at man ikke tar alvorlig vranglære på alvor.
Bibelen er entydig negativ til homofilt samliv, og som 1 Kor 6 sier, så vil de som praktiserer homofile, ikke arve Guds rike. Dette er ikke et ubetydelig lærespørsmål, men handler om menneskets evige skjebne. I sitt andre brev er Johannes tydelig på at de som farer med vranglære ikke må ønskes velkommen i menighetsfellesskapet (2 Joh 9–11). Gjør man det, blir man medskyldig i det onde de gjør!
Selv om det Johannes her berører var en annen type vranglære, er spørsmålet omkring homofilt samliv ikke mindre alvorlig. Derfor må kristne ledere handle radikalt når det gjelder disse tingene, og vise de som har forvillet seg bort fra Skriften og klassisk kristen tro til rette. Vil de ikke vende om, får de finne seg et annet fellesskap.
«Vet dere ikke at litt surdeig gjennomsyrer hele deigen?» (1 Kor 5,6.)
