Endringene er godt dokumentert
Jeg ser ikke at Haanes gjendriver hovedtesen, at han har stadfestet en ny teologisk pluralisme ved MF.
Takk til rektor Vidar L. Haanes for tilsvar til deler av min kronikk om bibelsyn og akademisk forskning i teologien og på MF.
Han mener at jeg tar feil på tre av tre punkter der han er nevnt. La meg kommentere dette.
Jeg ser ikke at Haanes gjendriver hovedtesen, at han har stadfestet en ny teologisk pluralisme ved MF.
Selv begrunner Haanes endringene med endringer i lærerstaben. Han sier også at endringen i teologi tydeliggjør MFs posisjon på linje med det som skjer i Den norske kirke (Dnk).
Jeg kan vanskelig forstå helheten i dette bildet, ikke minst ut fra Haanes egne utsagn, annerledes enn at en ny pluralisme i MFs teologiske profil er rimelig godt verifisert.
Når jeg unngikk «liberal», er det fordi fagteologer alltid vil tidfeste det til en avsluttet epoke, mens kirkefolk flest forstår ordet som et mer allment ord om den teologien som MF stått som et bolverk mot (for eksempel Hallesby vs Schjeldrup eller S. Aalen vs Jervell).
Derav ordet «bibelkritisk» som altså ikke var nyttet av Haanes.
Han klarer likevel ikke å gjendrive selve saken, snarere stadfester Haanes inntrykket av at MF « ikke lenger er et bolverk mot liberal utvikling», som er det korrekte sitatet.
Jeg forstår begrepet «liberal utvikling» i denne settingen om en seinere utvikling og ikke om den liberale teologien i begynnelsen av 1900-tallet.
Rektor begrunner dette funksjonsbortfallet («ikke lenger») med at denne «endringen skyldes at de ansatte» nå «står fritt til å stå for den teologien de står for». Endringen er altså utvilsom, noe som også kommer fram når han eksplisitt avviser at det er noen løsning å si opp, ja, nettopp: «liberale». Bare han kan gjendrive det etterlatte inntrykket av at utviklingen er villet og ikke måttet.
Jeg brukte ordet «postulere» i betydningen «slå fast». Haanes selv vektlegger at «MF mer tydelig er på linje med det som skjer i Dnk» når han begrunner MFs nåværende teologiske mangfold.
Han grunngir MFs utvikling med at de ikke kan stå «på stedet hvil mens kirkefolket løper foran». MFs har hatt en aktiv kirkelig intensjon om å sikre en «positiv» teologi. Dette ønsket om aktivt å ville forme Dnk med en apostolisk og klassisk forankret akademisk teologi, er etter mitt skjønn svekket når idealet er at Dnks utvikling og profil i slik grad skal speiles ved MF.
Jeg skrev at rektor «gir et inntrykk av en forskingsfrihet som fristiller lærerne ved MF fra institusjonens eget verdigrunnlag». Tross i den forpliktelsen som MF inviterer lærere inn på som et fundament for institusjonen, sier rektor utvetydig at «ansatte står fritt til å stå for den teologien de står for.»
MF har som eksplisitt verdibasert institusjon anledning til å sette grenser for hvilken teologi som skal doseres ved institusjonen, og de har full ansettelsesfrihet i valg mellom godt kvalifiserte kandidater. Når han sier at jeg «gjentatte ganger offentlig har hevdet at lærere som ikke deler hans (mitt) syn, burde vært sagt opp», er det akademikeren som må jobbe med dokumentasjonen.
Det er riktig at jeg da saken om Henriksen kom opp mente og uttalte at det burde få konsekvenser for hans ansettelsesforhold ved MF, og som medlem i MFs forstanderskap gav jeg også min støtte til den linjen som styreleder Morland gjorde seg til talsmann for.
Da dette sporet ble forlatt, var jeg med å gi min tilslutning til at Henriksens roller ved MF burde avgrenses, slik styret vedtok. Høgskolelovgivningen gir godt rom for frie, verdibaserte institusjoner til å tilsette i samsvar med faglig kvalifikasjon og verdimessig identifikasjon.
Det er det viktigste redskapet rektor og styret har, og da vekker det i det minste undring at de personene som er blitt mest utfordret med sin teologi i sommerens debattrunde, nå er i rektors ledergruppe ved MF.
Jeg antar at både det og tilsettingen av Sturla Stålsett er skjedd ut fra rektors og styrets aktive vilje. I så fall illustrerer det nødvendigheten av sommerens debatt.