Energi er nøkkelen til omstilling

En av de største oppgavene verden står overfor, er omstilling av verdens energisystemer til netto-null utslipp i 2050. Vi skal følge opp den historiske klimaavtalen som verden samlet seg om under klimatoppmøtet i Dubai. Der ble landene blant annet enige om en omstilling vekk fra fossilt brensel. Det er en enorm oppgave, når vi i tillegg vet at 80 prosent av all verdens energibehov i dag dekkes av fossil energi.

Det tar tid og er arealkrevende å få på plass fornybar energi. Og selv om utbyggingen av fornybar kraft går raskt i dag, går det ikke raskt nok. Verden vil være avhengig av olje og gass i mange år framover fortsatt, ikke minst for å få ned bruken av kull.

Andelen av verdens befolkning som står uten tilgang på energi er svakt økende. Det er usosialt å føre en politikk som legger opp til at færre vil få tilgang på energi, at arbeidsplasser vil gå i svart eller at energien vil være så dyr at bare de med aller mest kan bruke det de faktisk trenger.

KrF åpner for kjernekraft. Kristen fysiker er kritisk

Norge skal bidra til å omstille verdens energisystemer til netto-null, samtidig som vi bidrar til å sikre verdens befolkning tilstrekkelig tilgang på energi slik at FNs bærekraftsmål kan nås. Vi vil fortsatt være en garantist for energi til Europa ved at vi utvikler olje og gassindustrien samtidig med at vi kutter utslippene fra produksjonen.

Energiomstillingen krever fortsatt bruk av olje og gass, men vi må over tid kutte utslippene gjennom å erstatte fossil energibruk med utslippsfrie alternativer. Vi må også satse videre på løsninger som fjerner utslippene fra produksjonen av fossil energi. Da vil det være verdifullt at den fossile energien som fortsatt er i energimiksen vår produseres og brukes med ingen eller så lave utslipp som mulig.

Utslippene fra norsk sokkel er i snitt mye lavere enn snittet på verdensbasis, og vi har potensial til å kutte enda mer. I tillegg er vi verdensledende på viktig klimateknologi som karbonfangst og -lagring. Det har vi blitt nettopp på grunn av den enormt viktige kompetansen arbeidsfolka i petroleumssektoren har.

De har sørget for at vi allerede har 27 års erfaring med permanent lagring av CO₂ på sokkelen, at vi har teknologi i verdensklasse som er relevant for utbygging av flytende havvind og hydrogen, og en infrastruktur som vi kan utnytte når det utvikles nye næringer på sokkelen.

Har politikerne abdisert i energipolitikken?

Norge er den største leverandøren av gass til Europa. Vi ønsker å legge til rette for at norsk sokkel fortsatt skal være en stabil og langsiktig leverandør av olje og gass til Europa i en krevende tid. Det er viktig for energisikkerheten, og det er også viktig for klima.

Regjeringen har sagt den vil utvikle, ikke avvikle, petroleumssektoren. Uten stadig nye prosjekter og økt utnyttelse av eksisterende felt vil vi ikke kunne opprettholde forsyningene av olje og gass, fordi eksisterende brønner og felt går tomme. Vi mister også muligheten til å videreutvikle petroleumssektoren og alle arbeidsplassene i næringa.

For å videreføre produksjonen på norsk sokkel etter 2030 må vi også gjør nye funn. Vi har derfor en langsiktig strategi for sektoren der vi legger til rette for:

• Videre leting

• Utbygging av lønnsomme funn

• Økt utvinning fra eksisterende felt

• Kutt av klimautslipp

Omstillingen til et lavutslippssamfunn vil ta tid. Skal vi lykkes, må verdens befolkning sikres tilgang til rimelig energi i overgangsperioden de neste tiårene, samtidig som utslippene reduseres til netto-null. Her ligger det ingen motsetning. Vi kan og må ha to tanker i hodet samtidig.

Hvorfor er ikke klimaengasjementet større på bedehus og i frikirker?

Uten tilstrekkelig tilgang på energi vil konsekvensene for folk bli så store at det vil være vanskelig å få tilslutning for klimapolitikken, og da fungerer den heller ikke. Det er få andre land enn Norge som er bedre stilt til å gjøre akkurat det.

Vi har utfordringer som må løses, ja, men først og fremst har vi muligheter.